Vellykket overføring av slåtter fra fele til akkordeon, utgitt både på CD og som et unikt notehefte.

Dag Gården står bak et spennende prosjekt. Han har gitt ut en CD med 19 slåtter arrangert for solo akkordeon, samtidig som alle slåttene er utgitt i et notehefte. Det er i det hele tatt sjelden at arrangement utgis på noter i våre dager, og det er enda sjeldnere at en hel plateproduksjon utgis på noter. Det skjer heller ikke så ofte at det gis ut en ren soloutgivelse på trekkspill/akkordeon.

Dag Gården er sønn av felespilleren Kristian Gården, sentral i Vågå spelmannslag i mange år, og begynte tidlig å spille trekkspill. Han vanket i et miljø hvor både folkemusikk på fele og klassisk trekkspillmusikk, i form av komposisjoner av Deiro og Frosini, var naturlig. Gården har studert på Norges musikkhøgskole under professor Jon Faukstad, og har blant annet virket som musikkskolerektor i Sel kommune. I mange år hadde han et nært musikalsk samarbeid med Knut Kjøk.

Mens CD-en må vurderes ut fra musikalske kriterier, er det naturlig å vurdere noteheftet ut fra hvordan det fungerer til å lære slåttene, og til bruk i opplæring av unge. Det er de samme fyldige tekstene om Gårdens musikalske bakgrunn og slåttene i CD og notehefte, noe som gjør begge kjøpverdige hver for seg.

Alle slåttene på denne produksjonen spilles på akkordeon, et trekkspill med melodibass. Instrumentet kan dermed lettere spille melodi både i diskanten og bassen, noe som gir rike arrangeringsmuligheter. De fleste trekkspill har standard bass, det vil si at bassknappene er satt opp for standardisert komping med grunntoner og etterslag. Ved en god del musikkskoler gis det nå undervisning på akkordeon, slik at instrumentet blir gradvis mer utbredt.

Dag Gården: Frå streng til belg – ny og gammal folkemusikk frå Ottadalen spelt på akkordeon
  • Lærdal musikkproduksjon, 2017
  • 19 spor, 43 minutt
  • Produsent: Dag Gården og Tom Karlsrud
  • Et notehefte med alle slåttene på CD-en er utgitt av Dag Gården selv

Det er kun eldre slåttetyper som marsj, halling og springleik på denne produksjonen. Gården har selv laget tre marsjer, mens en marsj er laget av faren Kristian, og de fire hallingene er alle signert Dag. Det er hele 11 springleiker, fire med kjent komponist i Dag Gården, Hans W. Brimi, Kristian Gården og Rikkar Skjelkvåle og resten tradisjonelle. Flere av Dag Gårdens egne komposisjoner er laget spesielt til denne utgivelsen.

Tittelen Frå streng til belg spiller på at de tradisjonelle slåttene er overført fra fele til trekkspill på en måte som forsøker å bevare felas tilnærming til slåttene. Også i egne komposisjoner tilnærmer Gården seg stoffet på denne måten, noe som setter visse rammer for framføringen og gir et enhetlig utrykk på utgivelsen. Samtidig gir bruken av akkordeon gode muligheter til å variere arrangementene, og gir platen en god variasjon. Melodibassen brukes på ulike måter, gjennom for eksempel å ligge som en bordun under, følge melodistemmen, spille understemmer eller legge på underliggende eller utfyllende harmonier.

Springleiken «Gubben i Kråkholhaugom» av Hans W. Brimi er et eksempel på et relativt enkelt arrangement. Gården starter med kun melodien i diskanten, før melodibassen kommer inn med fjerdedeler som lager en slags «basslinje» som understemme. I andre runde legges det på lange toner i melodibassen i tillegg, og det bygges opp spenning med mer trøkk før det hele roes ned igjen mot slutten. Arrangementet bygger under det melankolske i slåtten på en god måte.

I flere av Gårdens arrangementer danner fjerdedeler i melodibassen en underliggende basslinje. Springleiken «Gammel-Brimibakkjin» har derimot lange basstoner som ligger som en bordun under melodien, et vellykket arrangementsgrep som etteraper klangen av felestillet «tjorhæl» som brukes på denne slåtten.

I springleiken «Beret Hellekveen» er arrangementet litt mer utfordrende: Understemmen følger i større grad melodigangen, noe som gjør at rytmen i slåtten kommer bedre fram. En annen inngang finner vi i springleiken «Søljukøyll-Jakup», hvor arrangementet tilfører interessante harmonier. Den er et godt eksempel på de av arrangementene som drar mot det lyriske i slåttene, bort fra det dansbare.

«Pål Åkseln» er en springleik som er populær hos akkordeonister. Jon Faukstad har også gitt ut et relativt enkelt arrangement av denne i noteheftet 5 Springleikar frå Gudbrandsdalen arrangert for akkordeon. Også Gårdens arrangement er relativt enkelt i oppbyggingen.

Springleiken «Konkurrenten» av Rikkar Skjelkvåle har trøkk og tenderer mer mot det dansbare. Det er en god versjon, og samtidig et eksempel på akkordeonets begrensninger: Noe av spenningen i Rikkar Skjelkvåles original ligger i bruken av eldre, ikke-temperert tonalitet. Man kan tross alt ikke etterape fela fullstendig på et akkordeon. Skjelkvåle bruker også litt andre forslag enn Gårdens versjon.

Foto: Ketil Sandviken

Denne meldinga ble først publisert i Folkemusikk nr. 4/2017.

Det er interessant å lytte til hallingene som Dag Gården har komponert, som alle går i 6/8-takt. Trekkspillslåtter i 6/8-takt er typisk marsjer, og hallinger på trekkspill ender ofte opp som ganske firkantede marsjer. Slik er det ikke med Dag Gården: Han spiller med god hallingrytme, med melodier klart inspirert av tradisjonell folkemusikk.

Tradisjonsslåttene har Dag Gården valgt fra øverste hylle blant gudbrandsdalsmaterialet, alle godt kjente fra felerepertoaret. Slik sett har Gården et takknemlig utgangspunkt, men han tilfører slåttene noe nytt gjennom arrangementene. Selv om han legger seg nært opp til fela i spillestil, kan det aldri bli noen fullstendig kopi. Det er etter hvert mange som har overført feleslåtter til trekkspill/akkordeon, og Dag Gården viderefører Jon Faukstads tilnærming når han arrangerer materialet.

Noteheftet er først og fremst myntet på akkordeonister, for at det skal være enklere å lære seg arrangementene. Notebildet er detaljert og hele arrangementene skrevet ut, inkludert bruk av register. Noteheftet bør fungere bra til sitt formål. At arrangementene er av litt ulik vanskelighetsgrad, bør gjøre det godt til bruk i opplæring.

Gården bruker av og til litt andre forslag og forsiringer på CD-en enn det som er notert i heftet. Men dette er jo en naturlig del av folkemusikken: Man legger til noe personlig, og kan variere framføringen fra gang til gang. Noen steder, der Gården noterer rytmiske forskjeller i bueføring på fela, kan notebildet framstå litt innfløkt. Det er likevel prisverdig at han gjør dette. Slik kan man for eksempel skille mellom ulike måter å spille to åttendeler etter hverandre, en rytmisk forskjell som er helt sentral i folkemusikken.

I en del noteverk med folkemusikk markeres melodilinjen med vanlig notestørrelse, mens medklingende stemmer/strenger noteres med mindre noter. Dette brukes for eksempel i feleverkene fra Norsk folkemusikksamling, noe som gjør melodilinjen lettere lesbar. Et slikt grep kunne med fordel vært benyttet av Gården, for å gjøre det lettere å lære inn melodilinjen før en lærer hele arrangementet. Kanskje kunne det utvidet kundegrunnlaget for noteheftet blant «amatører».

Det er velkjent gudbrandsdalsmusikk Gården presenterer, kombinert med interessante nykomponerte hallinger. Dag Gården har klart å overføre slåtter fra streng til belg på en vellykket måte. Samtidig tilfører arrangementene, spesielt bruk av melodibass, noe nytt til slåttene. CD-en står støtt på egne musikalske ben, og i tillegg er noteheftet et stort pluss for dem som har lyst til å lære seg slåttene selv. Det er bra for spredningen av folkemusikken at denne unike produksjonen er tilgjengelig til nytelse og opplæring.