Dalakopas kanskje aller siste plate holder den samme høye kvaliteten vi er blitt vant med å forvente fra dem.

Dalakopa: Hyllest til spellmannen
  • Eget selskap, 2017
  • 17 spor, 48 minutt
  • Produsent: Bent Jacobsen

Folkemusikk- og gammeldansgruppen Dalakopa ble stiftet i 1985. I løpet av de drøyt 30 årene de har holdt på har Dalakopa oppnådd en helt spesiell posisjon innenfor sin sjanger. Med sitt særegne lydbilde, gode dansetakt og utsøkte melodivalg har gruppen fått en stor og trofast tilhengerskare, spesielt i Norge og Sverige. Selv om Dalakopa geografisk og tradisjonsmessig i hovedsak er basert i Røros og Nord-Østerdalen, har gruppen alltid hatt en sterk tilknytning også til svensk folkemusikk. Dette skyldes både gruppens felespillende medlem Thore Härdelin og deres mange andre gode spellmannsvenner i vårt naboland.

Dalakopa har tidligere gitt ut ti plater, inkludert en samleplate og en innspilling av Henning Sommerros gammeldansmesse Vindens hjul sammen med et knippe andre musikere. Nå foreligger det som gruppen selv annonserer som sin aller siste plateutgivelse. Platen har fått tittelen Hyllest til spellmannen, noe gruppen selv forklarer på følgende måte: «Dette er en hyllest til spellmannen, et fritt liv, og kunsten å formidle følelser uten ord.  Vi er stolte over å representere roten til en voksende musikkblomst i stadig forandring.»

I dag har Dalakopa følgende medlemmer: Bent Jacobsen, trekkspill og trøorgel; Stein Nygård, trekkspill; Oline Sofie Bakkom, Jens Nygård, Thore Härdelin og Torill Aasegg, feler; Mary Barthelemy, fløyter; Ole Anders Feragen, gitarer; og Roar Kjelsberg, bass. På denne platen medvirker i tillegg gjesteartistene Ronja Jacobsen (zither), Gro Kjelleberg Solli (sang), Roar Sundt (perkusjon), Tormod Lillebror Vasaasen (trekkspill) samt den svenske felespilleren Kalle Almlöf.

Vi kommer ikke utenom å trekke fram den danske rørosingen Bent Helgren Jacobsens sentrale posisjon i gruppen. Han har selv laget fem og arrangert hele 11 av melodiene på platen. I tillegg er han helt sentral i samspillet, med trekkspillet eller trøorgelet sitt, og blir gjerne karakterisert som gruppens kapellmester. Han har til overmål fungert både som produsent og lydtekniker for platen, som er innspilt i hans eget Røros Tynset Lydstudio – som verken ligger på Tynset eller Røros, men derimot i Os i Østerdalen.

Det er ikke bare Bent Jacobsen som står fram som slåttekomponist på denne platen. Også Oline Sofie Bakkom har bidratt med fire melodier, mens Torill Aasegg står bak en nyskrevet pols. Hele 10 av platens 17 spor er nyskrevet musikk. I tillegg inneholder platen tre polska-låter fra Särna med mulig norsk opphav som Kalle Almlöf har hatt med seg, en komposisjon av svenske Mats Wallman samt to tradisjonelle norske og en tradisjonell svensk låt.

Noe av det som gir Dalakopa sitt særegne og kompakte lydbilde, er at gruppa har så mange som ni faste musikere, og også benytter seg av gjestemusikere. I tillegg har fløyta til Mary Barthelemy alltid vært et karakteristisk trekk ved gruppens lydbilde. Denne gangen er imidlertid fløytespillet tonet noe ned; på enkelte av sporene er det bare så vidt du kan høre lyden av fløyta, og på andre spor er den helt fraværende. I stedet skapes spenn i lydbildet med bruk av trøorgel, og ikke minst med Gro Kjelleberg Solli, som traller på to av sporene.

Gruppen bruker generelt relativt stor klang på innspillingene sine, og spesielt på de to gånglåtene er klangen på grensen til å bli for voldsom. Men heldigvis bare på grensen! Når det gjelder den særdeles gode dansetakten som Dalakopa har vært kjent for, så er den fortsatt bevart. På flere av sporene er det rett og slett vanskelig å bare sitte stille og lytte – det svinger voldsomt av gruppen når de er på sitt beste.

Dalakopa har alltid vært dyktige til å sette sammen et godt repertoar. I tillegg er det et stort pluss at de i så stor grad selv skriver musikken de framfører. Bent Jacobsen er utvilsomt en av de aller fremste komponistene av gammeldansmusikk vi har her i landet. På denne platen er gånglåtene «Hyllest til spellmannen» og «Spelmannshøytid» to riktige perler. Også valsene «Ronja» og «Jansons fristelse» er flotte melodier komponert i den lyrisk-melankolske stilen som er typisk for Bent Jacobsen. «Ronja» ga Jacobsen til datteren sin da hun konfirmerte seg i 2016, og det er ekstra morsomt at hun her selv er med å akkompagnere valsen sin på zither.

Også Oline Sofie Bakkom viser seg fram som en dyktig gammeldanslåtsnekker. Både den mollstemte reinlenderen «Femte martnasdagen» og den friske galoppen «Livsgnist» er melodier som fortjener å bli spilt mye. Som en liten kontrast til disse låtene står de tre «Elgåpolsene» som framføres sammen med Kalle Almlöf. Her snakker vi om reinspikka, rett fram dansemusikk i typisk Dalakopa-stil som svinger så det holder.

Hvis platen Hyllest til spellmannen blir Dalakopas siste utgivelse, har de i hvert fall satt et verdig punktum. Dette er folkemusikk og gammeldansmusikk av høy kvalitet, og medvirkningen til Almlöf, Kjelleberg Solli og de andre gjestemusikerne er definitivt med på å høyne kvaliteten. Både på valsen «Ronja» og polsen «Karl på Auma» bidrar Kjelleberg Solli med tralling, som fungerer utmerket. På sistnevnte melodi har hun også lagt på en stemme som etter hvert blir harmonisk ganske spennende. Jeg kunne ha trukket fram enda flere høydepunkter på denne platen, men nøyer meg med å nevne den fine og spesielle reinlenderen «Nils-Jonsa», preget av interessante rytmiske synkoperinger som er akkurat slik felespilleren og danseren Nils-Jonsa Feragen spilte slåtten.

Alt er selvsagt ikke perfekt på denne innspillingen. Samspillet på et par–tre av sporene er tidvis litt ruskete i takten og med noe uren feleklang. Men dette er nærmest for bagateller å regne på en plate som ellers oser av kvalitet. Løp og kjøp!