En glimrende plate i et spennende musikalsk landskap.

Erlend Viken Trio: Nykomlingen
  • Heilo/Grappa, 2017
  • 10 spor, 43 minutter
  • Produsent: Sjur Viken

Erlend Viken (f. 1984) fra Oppdal kommer fra en stor musikerslekt og begynte å spille fele allerede i seksårsalderen. Etter å ha gått på folkemusikklinja på Vinstra vidaregåande skule fortsatte han musikkstudiene på Norges musikkhøgskole, der han tok bachelorgraden i utøvende folkemusikk på vanlig fele og hardingfele. Etter hvert utviklet Viken samarbeid med andre musikere, og i 2009 ga han ut platen Duo sammen med Aslak Brimi. Noen år senere dannet han Erlend Viken Trio, og i 2014 ble debutalbumet Frie tøyler gitt ut. Dette albumet fikk svært god mottakelse i mediene.

Nå foreligger det en ny plate fra Erlend Viken Trio, med tittelen Nykomlingen. I løpet av de tre årene siden den forrige utgivelsen har imidlertid Viken skiftet ut de to øvrige medlemmene i trioen, men hovedbesetningen er fortsatt fele, gitar og cello. Trioen består i 2017 av Erlend Viken på vanlig fele, hardingfele og sang, Marius Graff på gitar, elgitar, banjo og sang og svenske Leo Svensson Sander på cello og sang. I tillegg medvirker Øyvind Skarbø på trommer på tre av sporene.

Den nye produksjonen til Erlend Viken Trio består av en blanding av tradisjonell og nyskrevet musikk. Viken har selv komponert hele eller deler av fem av sporene på platen. I tillegg har Leo Svensson Sander bidratt til ett spor, mens en av melodiene er hentet fra Magnus Stinnerboms musikk til teaterstykket Fossegrimen, som ble satt opp på Det Norske Teatret i 2013. Resten av materialet er i hovedsak tradisjonelle melodier hentet fra Norge, Sverige og USA.

Åpningssporet «Erlandsson/Pål Karl» er to sammensatte svenske polskemelodier som framføres i et utsøkt samspill mellom vanlig fele, akustisk gitar og cello. Også på tittelsporet «Nykomlingen» av Erlend Viken fornemmer vi et preg av svensk polska. Her er den fine melodilinjen bygget over et periodevis ostinatlignende akkompagnement på cello. Et veldig fint spor er også «Endelig Frisk/Jonah in the Windstorm», som åpner med en halling Viken komponerte til Frikar-forestillingen Bivrfrost på Festspillene i Bergen 2014. Hallingmelodien spilles først på banjo, før fela kommer inn og utvikler melodien til en riktig fin og svingende halling. Den påfølgende amerikanske old-time-låten glir sømløst inn i den musikalske helheten.

Jeg har også stor sans for Magnus Stinnerboms «Fossegangar». Her møter vi hardingfele, cello og elgitar i samspill, samtidig som det legges trommer under for å underbygge den suggererende rytmen. Her er utvilsomt både takten og melodien inspirert av gangarspillet i Setesdal. Jeg vil også trekke fram Vikens fine låt «Treets Hemmelighet», hvor fela og elgitaren fører an i et improvisatorisk samspill med cello og trommer som tidvis beveger seg på grensen til frijazz, men som også henter elementer fra rocken.

Erlend Viken Trio er for tiden en av de mest etterspurte gruppene innenfor folkemusikksegmentet i Norden. Dette skyldes utvilsomt at gruppen står for et variert, spennende og nyskapende musikalsk uttrykk, formidlet med stor spilleglede og høy kvalitet. Selv om folkemusikken ligger i bunnen både når det gjelder melodimaterialet og sentrale stiltrekk i selve framføringene, tangerer musikken deres også andre sjangre, f.eks. gjennom bruk av improvisasjon.

Fele, gitar og cello klinger veldig fint sammen, spesielt når arrangementene er så gode som på denne platen. Det samme gjelder når Graff tar fram elgitaren eller banjoen, som begge fungerer forbausende bra sammen med fele og cello. I tillegg tilfører Øyvind Skarbø samspillet nye impulser gjennom sitt trommespill.

Det finnes selvsagt også eksempler på arrangementer som ikke er like vellykkete, men dette ødelegger på ingen måte helhetsinntrykket. Erlend Viken Trio har laget en glimrende plate som vokser ved hver gjennomspilling. De utforsker et nytt og spennende musikalsk landskap hvor grensene mellom ulike musikksjangre ikke er veldig tydelige – og kanskje heller ikke spesielt viktige.