Smaksrik sevje med magiske tilsetninger.

Musikalsk kruttønne, globetrotter og formidler av bristende skjørhet: Gabriel Fliflet har operert i mange forskjellige musikalske uttrykksformer gjennom årene. Hans musikalske stil kan oppsummeres som en miks av ulike folkemusikalske uttrykk fra det europeiske kontinentet, ispedd viser og jazz.

Trekkspilleren, pianisten og vokalisten Gabriel Fliflet er er opprinnelig fra Skåne, men har bodd i Bergen siden han var guttunge. Han er for mange kjent som den ene halvparten i duoen Fliflet/Hamre, som på trekkspill og perkusjon i en årrekke har servert dynamiske varianter og innovative blandinger fra musikkens univers.

Nå er Fliflet aktuell med sitt fjerde soloalbum, Sevje. Her har han samlet sammen et musikerlag som består av Arve Henriksen på trompet og sang, Anders Røine på langeleik, fele og sang og Ole Hamre på «hamrofon» (gryter og kar i ulike toneleier), xylofon og sang. Fliflet selv trakterer sang, trekkspill, piano og trøorgel. Andre medvirkende musikere er Jørgen Sandvik, Olav Tveitane, Kristoffer Chelsom Vogt og Kato Ådland, som innimellom danderer låtene med veltilpasset krydder.

Gabriel Fliflet - Sevje
  • Etnisk Musikklubb, 2017
  • 11 spor, 49 minutt
  • Produsent: Kato Ådland

Røine, Henriksen og Hamre har, i likhet med Fliflet selv, lang musikalsk fartstid i et vidt spenn av sjangre. Anders Røine er best kjent som den ene halvparten i folkemusikkduoen Sudan Dudan. Ole Hamre, perkusjonisten i Fliflet/Hamre, har samarbeidet med flere av norges største artister. Arve Henriksen er en av landets mest innovative musikere, hvis trompetspill har en markant signatur og kan forvandle monstrøse støykollasjer til vakre stemningsbilder.

I tillegg til eget tekstmateriale har Fliflet lånt tekster fra Kjartan Fløgstad, Robert Burns, Per Olav Kaldestad, Jon Fosse og Ragnar Hovland. Samtlige melodier er signert Fliflet selv. Flere av tekstene og melodiene er hentet og videreført fra bestillingsverkene Rose, der Fliflet satte melodier til tekster av Robert Burns, og Sanger Fra Byen, der han inviterte en rekke forfattere til å skrive tekster om livet i hjembyen Bergen.

Fliflet er kjent for å blande høy musikalsk kvalitet med en leken tilnærming til materialet. Kombinasjonen gir en egen og særpreget stil som høres gjennom hele hans musikalske virke; tidvis eksplosivt, tidvis dempet. Temperaturen og lekenheten er også høyst tilstedeværende på Sevje, men i en sterkt nedtonet variant. De musikalske elementene er hentet fra blant annet viser, sigøynermusikk og europeisk folkemusikk. Det er lagt vekt på å gi musikken nødvendig luft, og lytteren gis rom til å senke skuldrene og lytte kontemplativt til de dyptloddende tekstene.

Gabriel Fliflet, foto: Hans Jørgen Brun

Det nære og skjøre uttrykket er også forsterket ved hjelp av noen gode tekniske grep fra produsenthold. Fliflet har mikrofonen tett til munnen, og til tider nærmest hviskesynger han med sin «pipestilk-aktige» stemme. Hans utypiske sangstil tiltaler nok ikke alle, men i et engasjerende musikalsk ensemblespill, som her, tilfører det musikken flere nivåer.

Det forsiktige og andektige kommer allerede tydelig frem på første spor, «Ei raud, raud rose». Låta er ribbet for effektmakeri der vokalen varsomt akkompagneres av vakkert trekkspill- og trøorgelspill. Samtidig setter låta standard for stemningen for albumet.

Store følelser og lengsler står på agendaen når ensemblet setter i gang med «Kor lang og trist er natta her». Teksten er skrevet av Robert Burns og beskriver savnet etter en kjæreste i all sin desperasjon:

Kor seint ho sig, kvar stund som kjem,
kor mørk vil dagen gjerast!
Det var ‘kje slik mi tid rann bort
då eg var med min kjærast.

Musikken løfter seg i det Arve Henriksens trompet gjør seg til kjenne. Henriksen briljerer med sin meloditeft, og hans små solopartier, som dukker opp flere steder på albumet, tilfører musikken det lille ekstra som får det hele til å sveve. I denne sammenhengen bør også «Orion» nevnes, her trompeten legger vakre, nynnbare melodier. Henriksen er ikke alene om dette: Når Fliflet tar fram trekkspillet, hører man en musiker som oser av talent og musikalsk forståelse. Fliflets vindskjevhet i møte med Henriksens jazzede melankoli utgjør et eksepsjonelt godt musikermøte. Ole Hamre legger seg pent til med sitt arsenal av smart perkusjon.

Det er også låter med driv og taktfasthet her. «Maisong» er en bejaende hyllest til hjembyen Bergen. Per Olav Kaldestads tekst skildrer, i likhet med flere av låtene, små øyeblikk fra byens hverdag. Den vektlegger i tillegg byens forbindelser med den store verden:

Vågen opnar seg mot heile verda.
Båtar kjem frå Rio og Shanghai,
no som gjennom hundreåra før oss,
og stemner mot New Zealand og Hawaii.

Sevje er et gjennomført sterkt album. Låtene følger på og passer hverandre som hånd i hanske, og opptil flere ganger oppstår musikalsk magi. Arrangementene er bunnsolide, det samme gjelder sammensettingen av musikerne.

Det er som om Fliflet understreker dette selv, der han i «Lykkelasso» med innlevelse synger:

Når seil går opp
og linen løper lett
Når halv blir hel
og dagen flyter rett
syng:
Lire lare linden
Lyder ført med vinden.

Det er nettopp sånn det høres ut – når vakkert og komplekst låter enkelt og lett.