Demonstrasjon av trekkspellets sjangermessige bruksområde og én manns brede musikalske univers. Ambisiøst og variert, men noe sprikende i gjennomføringen.

Jo Asgeir Lie er musiker og komponist, kanskje mest kjent for arbeidet i gruppa Kvarts og for å komponere musikk til folkemusikkmesser. Han har også hatt sentrale administrative posisjoner som rektor på Ole Bull Akademiet og medlem av Rådet for Folkemusikk og Folkedans. Nå er han ute med to CD-er som presenterer hans musikalske bredde.

Jo Asgeir Lie: Song til nordavinden
  • Kvarts, 2015
  • 14 spor, 46 minutt
  • Produsent: Jo Asgeir Lie

For det første har han gitt ut en solo-CD kalt Song til nordavinden, som presenterer både tradisjonsmusikk og egenkomponert musikk. Her ni rene solonummer, to duetter med hardingfele/fele og tre låter med trompet, piano, kontrabass og noe sang. Hensikten er ifølge tekstheftet å presentere hele hans musikalske univers. Deler av musikken er hentet fra to komposisjonsprosjekt: et bestillingsverk til Vossajazz i 2010 sammen med folkemusikkgruppa Kvarts, og en kunstkalender hvor Lie har tonesatt 12 bilder og tekster som spinner rundt stavkirken som en gang i tiden stod på Ål. På to av låtene er det tekster av Eldgrim H. Springgard.

Song til nordavinden viser Lie i ulike roller som komponist, arrangør, solist og akkompagnatør. I hovedsak har Lie selv komponert melodiene; men to tradisjonelle slåtter er med, samt en lydarslått laget av Aslak Sandestølen. Her finner du alt fra dansbare og freske hallinger, polser og polskor til marsj, viser og lydarlåter. Det er de dansbare sololåtene som har mest energi og fungerer best. «Kjellerlemmen», «Svenneprøva» og «Monrad» er gode eksempler på dette. Sammenlignet med Kvarts» versjon fra noen år tilbake, har «Svenneprøva» som er innspilt nå litt høyere tempo og mer energi. De to duettene med Olav Luksengård Mjelva er gode, og her inntar Lie rollen som arrangør og akkompagnatør i et ganske tradisjonelt folkemusikkformat.

Plata er svakere på det rolige, lydaraktige og sakrale materialet. Besetningen i samspellet med blant annet trompet, piano og sang er i utgangspunktet spennende; men de relativt ordinære arrangementene utnytter ikke potensialet som ligger i kombinasjonen. Når halvparten av låtene er rolige og med lydarpreg, kreves noe mer variasjon i arrangementet for å holde lytterens interesse oppe. Flere av disse rolige melodiene er relativt lange, og de gjentas uten at det skjer spennende nok ting i arrangementet.

Jo Asgeir Lie Group: Sol og skodde
  • Kvarts, 2015
  • 10 spor, 42 minutt
  • Produsent: Jo Asgeir Lie

Sol og skodde med Jo Asgeir Lie Group er et verk med ti låter som Lie skrev til en konsert i Ål kulturhus i 2014. Fire av låtene har tekster av Wenke Kolstad. Lie er inspirert av en rekke musikkstiler, fra jazz via visetoner til internasjonal folkemusikk. Melodiene skal ifølge tekstheftet symbolisere gleden og vemodet i musikken og livet, og gjøre oss glade, triste, underfundige eller nysgjerrige. Det er Jo Asgeir Lie som fronter CD-en gjennom store bilder på cover og i tekstheftet. De andre musikerne, som er noe mer anonyme i tekstheftet, trakterer gitar, oud, trompet, flygelhorn, vokal, piano, kontrabass og perkusjon. På fire spor deltar også en strykekvartett. Musikalsk framstår besetningen som en gruppe hvor alle instrument får sine soloer og en plass i rampelyset.

Jo Asgeir Lie Group har et meget variert uttrykk og er umulig å klassifisere i en spesiell kategori. Her er halling, svensk polska, keltisk jig, argentinsk tango, spansk flamenco, balkanrytmer, jazz og visetoner i salig blanding.

Det er ambisiøst å komme innom så mange sjangre på en utgivelse. Besetningen er i utgangspunktet ny og spennende, men det klaffer ikke på alle spor. Trompet og flygelhorn fungerer godt sammen med strykere på den rolige «Var tone», og i den raske balkaninspirerte «Lukke». Men på polskaen «Solslått» passer ikke den stakkato måten å spille på, like godt. Sangen på CD-en er relativt enkel og i visestil, men med enkelte jazzaktige synkoperingselementer. Alt i alt utfordrer sangen lite, og det hele blir ganske pent og pyntelig.

Enkelte av melodiene er lange, hvor de fleste instrumenter skal ha sine soloer og melodien repeteres flere ganger med litt ulikt arrangement. Siden soloene og arrangementene i seg selv ikke gir stor nok variasjon, kunne en med fordel spilt færre gjennomkjøringer. Et eksempel på slik «overarrangering» er «Eg ser meg attende». Dette er i utgangpunktet en tekst med tre korthogde og litt mystiske vers. Lie har komponert en fin melodi som tar litt uvante løp. Men teksten synges til sammen tre ganger, og kuttet er på nesten seks minutter. Da kan det bli for mye av det gode.

Totalt sett fører variasjonen i musikalske uttrykk til at totaliteten spriker mye. En sitter også med følelsen at gruppa, med bakgrunn i alle de folkemusikalske stilene, kunne sluppet seg mer løs. Det hele blir, til tross for soloer, for kontrollert. De beste innslagene er «Var tone», «Etter vemod» og «Lukke».

Begge platene har utmerket lyd, med god balanse enten det er mellom trekkspillets diskant og bass eller mellom ulike instrumenter.

Samlet sett viser disse to CD-ene først og fremst Jo Asgeir Lies musikalske bredde. Også trekkspillets muligheter, både som soloinstrument og som akkompagnement, kommer fram. Solo-CD-en Song til nordavinden er best, og er også den som ligger nærmest norsk folkemusikk. Er du derimot interessert i å høre nykomposisjoner med stildrag fra norsk, svensk, argentinsk, spansk og balkansk folkemusikk i uvant besetning, er CD-en med gruppen verdt å undersøke.