En ung, men svært erfaren sanggruppe fra Hallingdal overbeviser på platedebuten sin.

Kvedarkvintetten: Kvedarkvintetten
  • Ta:lik, 2016
  • 13 spor, 39 minutt
  • Produsent: Tor Magne Hallibakken

Kvedarkvintetten, fra bygda Torpo i Hallingdal, er en vokalgruppe som i en årrekke har turnert Norge med vakker folkesang i flerstemt a capella. Fra barnsben av har søskenparene Silje og Tonje Risdal Liahagen og Helga, Sina og Margit Myhr opptrådt som vokalkvintett. Den eldste var ni år og den yngste tre da de begynte å synge sammen. Under kyndig kvederundervisning fra Gunnlaug Lien Myhr har kvintetten opparbeidet seg et stort repertoar med tradisjonsmusikk fra Hallingdal.

Gunnlaug Lien Myhr er blant annet kjent som medlem av kvedergruppen Tiriltunga, og for å ha samlet inn over 600 folkemelodier fra Hallingdal, nylig utgitt i bokform. Kvintetten har sammen med Gunnlaug Lien Myhr arrangert de fleste låtene på plata selv, og man gjenkjenner mye av den samme stilen som hos Tiriltunga. Selv om det har blitt mer vanlig med årene, er flerstemt folkemusikk – der solosang er byttet ut til fordel for kor – ikke det man nødvendigvis forbinder med folkemusikk. Tiriltunga er pionerer her, med sine flerstemte og lyriske viser, og deres arbeid videreføres i Kvedarkvintetten.

Med årene har sangerne i Kvedarkvintetten peilet seg inn på forskjellige karriereveier, blant annet dans, teater og andre musikalske stilarter. Men flere av kvintettens medlemmer vil nok også dukke opp i tradisjonelle folkemusikalske uttrykk i mange år fremover. I alle tilfeller var tiden nå, mens fremtiden for kvintetten var uviss, moden for å lydfeste kvintettens materiale. Albumet som foreligger er ikke bare god musikk, men også en flott dokumentasjon av kvintetten.

 

Man hører at de fem vokalistene er godt kjent med hverandre. Tone og rytme er jevnt og ned til minste detalj flettet sammen, og enhver nyanse er godt ivaretatt. Det tekstlige innholdet i låtene er krystallklart fremført, og vitner om god bevissthet om tekstenes innhold. Det låter profesjonelt og pent; samtidig imponeres man av det gjennomført høye nivået på fremføringen.

Ofte klarer ikke den «snille» fremføringen å gi godt nok fraspark til de mer lystige partiene. Det er på de rolige låtene at kvintetten virkelig gnistrer i vakker samklang, og tekst og melodi får godt pusterom.

I den grad det er snakk om variasjon, spenner materialet seg fra kveding av tradisjonelle låter til salmesang, ispedd instrumentalpartier på fele, langeleik og lyre. Disse variasjonene, om enn små, gjør albumet som helhet engasjerende å lytte til. Allikevel står de enkelte låtene ofte sterkere for seg selv enn som del av albumets helhet.

«Vise i moll» (tekst: Halvor J. Sandsdalen, melodi: Sigmund Groven, arrangement: Gunnlaug Lien Myhr) oppsummerer på mange måter kvintettens musikalske prosjekt: korthogd, klar diksjon, flerstemt, rytme. I løpet av låtens drøye to minutters varighet finner alle de selvstendige stemmene sin plass, og hver deres egenart kommer tydelig frem i koret. Rytmikken er meget tilstedeværende under melodiens forsiktige fremtoning. Det samme kan sies om «Det var dog ei for rikdommen», en oppvisning innen musikalsk diksjon, der ordene med dens vokaler og konsonanter gir salmen god puls. Vakkert!

«Det er den største dårlighet» er en bitter vise om å bli forlatt i kjærligheten, som etter flott vokal levering går over i en instrumental vals arrangert og spilt på hardingfele av Helga Myhr. Hun overbeviser her som en særdeles dyktig instrumentalist. Slike magiske øyeblikk er det mange av på plata, og den interesserte har en god lytteøkt i vente.