Gammelt blåseinstrument fra Feragen

I august ble det holdt gårdsauksjon i Jonasgården i Feragen, ei bygd i Røros kommune tett inntil svenskegrensa, der det dukka opp et sjeldent instrument.

Tekst: Bjørn Aksdal

Jonasgården er en gammel gård med historie helt tilbake til 1600-tallet. Gården har fått sitt navn etter Jonas Monsen (Mogensen), som var født i 1650. I gårdens stabbur, helt oppunder taket, hang det et gammelt og spesielt blåseinstrument. Det var også to små eldre neverlurer på gården.

I bygda Feragen finnes det mange gamle gjenstander, også instrumenter. I nabogården, gårdsmuseet Bentgården, er det både tatt vare på en noe uvanlig langeleik, trolig fra ca. 1800, ei munnharpe med skrin datert 1815, noen gamle lurer, et par eldre fioliner og flere andre instrumenter. Men det spesielle blåseinstrumentet fra Jonasgården er helt ulikt noe jeg har sett tidligere. Dessverre mangler munnstykket på instrumentet, slik at det er vanskelig å fastslå hva slags type instrument det er snakk om. Det kan kanskje være en form for fløyte, eller vel så sannsynlig, en folkelig form for klarinett.

Instrumentet er 437 mm langt og har fem fingerhull på oversiden, men ingen på undersiden. Målene på lydåpningen er 62 mm innvending og 65 mm utvendig, noe som viser at tykkelsen kun er 1,5 mm. I blåseenden er de innvendige og utvendige målene henholdsvis 29,5 mm og 38 mm. Materialene er dermed noe tykkere her. Inne i blåseenden, ca. 20 mm fra enden, er det skåret en ringformet kant som mest sannsynlig munnstykket må ha hvilt mot. Den utvendige diameteren er 21 mm ved blåsenden, 30 cm ved midten og 25 mm ved lydåpningen. Instrumentet er således bredere på midten og dermed hverken sylindrisk eller gjennomgående konisk. Avstanden mellom fingerhullene angitt i mm er relativt lik: 23,1-23,0-23,5-22,7, dvs. mellom 22,7 og 23,5 mm.

Instrumentet er laget av et lett og ganske mykt treslag, sannsynligvis gran eller muligens furu. Det er tilvirket på samme måte som en lur ved at emnet er kløyvd eller spaltet, deretter hult ut med kniv og så surret sammen ved hjelp av hele syv bånd, som har satt påfallende lite spor. Trolig har det vært brukt et mykt materiale som lær eller skinn. Strengen, som i dag finnes tvinnet rundt instrumentet er sekundær og kun satt på for å holde de to halvdelene noenlunde på plass. Trolig har instrumentet også vært plassert i vann for å trutne, dvs. bli tett.

Denne tilvirkningsmetoden kjenner vi, i tillegg til å være brukt på lur, også fra de eldre gjeterklarinettene som har vært brukt i mange bygder, bl.a. Meråker og Inderøy. Fra Inderøy forteller kildene at hjemmelagete klarinetter tidligere var i bruk blant folket på sætra om sommeren. Slike klarinetter ble, i likhet med instrumentet fra Feragen, laget av løst tre, f.eks. or, som de kløyvde etter midten. Deretter hulte de ut hver halvdel.

Denne tilvirkingsmåten er med på å sannsynliggjøre at instrumentet fra Feragen kan være en folkelig form for klarinett og ikke ei fløyte. Reidar Sevåg skriver i boka Det gjallar og det let (Sevåg 1973, s. 103) at det kun er funnet to fløyter her i landet med spalting og uthuling av emnet. Begge disse er koniske. Den ene fløyta (Agder) er laget av einer og har 8 + 0 fingerhull, en lengde på 282 mm og er bøyd (krum) mot høyre. Den andre fløyta (Sogn) er gjort av bjørk, er rett, har en lengde på 374 mm og 8 + 0 fingerhull. Ifølge Sevåg er den sammenbundet med fire ringer av bandjern, som er en gammel og kjent teknikk, men lite brukt på fløyter.

Det begrensete antallet fingerhull på instrumentet fra Feragen er uvanlig, enten det er snakk om en klarinett eller ei fløyte. Reidar Sevåg skriver at det kun er registrert ei fløyte her i landet med bare fem fingerhull på oversiden. Den er funnet i Vestre Slidre, men har i tillegg et tommelhull. Lengden er kun 192 mm (op.cit. s. 101f).

I avisa Fjell-Ljom på Røros skriver forfatteren Johan Falkberget 21. desember 1934 en artikkel med tittelen «Bergmennenes musikk fra de eldste tider og til i dag». Her kan vi lese følgende:

Et blåseinstrument som het klarinett, en slags fløyte, bruktes. Den var som oftest gjort av tre, og røret og spillehullene blev smidd ut med en laten. Dens toner lignet det instrument, fagmusikere kaller flageolet. Klarinetten, eller lommefløiten, spilte våre forgjengere ikke så lite på (...)

Falkberget beskriver her et blåseinstrument som kan minne om instrumentet fra Feragen. Dette instrumentet kan samtidig være beslektet med både meråkerklarinetten og andre folkelige klarinettyper, bl.a. gjeterklarinetten som er omtalt fra Inderøy. Denne har som nevnt en tilvirkingsmåte som er svært lik både den som er brukt på instrumentet fra Feragen og gjeterklarinettene som er kjent fra eldre tider i Meråker. Den eneste forskjellen er at man i Meråker syntes å ha foretrukket et hardere treslag.

Hvis det er noen av leserne av bladet som har sett et lignende instrument, vil jeg være takknemlig om man kan ta kontakt med meg, slik at vi kanskje kan komme et skritt videre for å finne ut hva slags instrument dette kan være.