Tre spellemenn fra Lom har gått sammen om en CD og et notehefte som skal bringe slåttekomponisten Sjugurd Garmo fram i lyset.

Syver Garmo (1896–1991), eller Sjugurd Garmo som han gjerne ble kalt, var i sin tid en av de fremste spellemennene i Lom. Han gjorde seg særlig bemerket som slåttekomponist, og som medlem av Lom Spelmannslag tilførte han laget stadig nye slåtter. Totalt komponerte gardbrukeren og spellemannen fra Garmo mer enn 50 slåtter, og de aller fleste av dem holder høy kvalitet.

Nå har tre av de yngre felespillerne som har vokst opp i miljøet rundt Lom Spelmannslag, Astrid Sulheim, Bjørn Kåre Odde og Aslak Brimi, gått sammen om et prosjekt for å bringe slåttekomposisjonene til Sjugurd Garmo fram i lyset. Dette har ført til utgivelsen av et notehefte og en CD med et utvalg av Garmos slåtter, begge med tittelen Atterljomen, som er navnet på en av slåttene hans.

CD-utgivelsen inneholder 15 spor med totalt 17 av Sjugurd Garmos slåttekomposisjoner. På 12 av sporene spiller de tre felespillerne sammen, og her har Bjørn Kåre Odde stått for de fleste arrangementene. I tillegg spiller de tre utøverne hver sin slått solo. Spennvidden i Garmos komposisjoner blir tatt vare på og formidlet gjennom et bredt utvalg av slåttetyper, og vi får høre eksempler på både halling, springleik, marsj, vals, masurka og lyarslått.

Bjørn Kåre Odde, Astrid Sulheim & Aslak Brimi: Atterljomen
  • Talik, 2016
  • 15 spor, 40 minutt
  • Produsert av Odde, Sulheim, Brimi og Fridtjof A. Lindemann

Som slåttekomponist var Sjugurd Garmo svært trofast mot den rike tradisjonen han var en del av. De aller fleste av slåttene hans kunne like gjerne ha vært eldre tradisjonelle slåtter som nyere komposisjoner. Et problem man kan oppleve som slåttekomponist, er at man ikke alltid klarer å skille det man anser som nye musikalske ideer eller motiver fra noe man har hørt og bærer med seg fra tidligere. Vi møter et par eksempel på dette blant slåttene som er valgt ut på denne CD-en. Hovedmotivene i springleiken «Lomtjønnlien» finner vi igjen i en rekke bygder både som pols og springleik, og likheten er spesielt stor når det gjelder flere av polsvariantene. Også valsen «I sæterstugun» klinger veldig kjent, og spesielt er første vending svært lik en eldre og mye spilt vals som går under ulike navn. Også hovedmotivet i marsjen «Heimferd», som klinger mer som en lyarslått, bygger nok på et eldre melodisk materiale.

Når dette er sagt, er det likevel ingen tvil om at Sjugurd Garmo var en dyktig slåttekomponist som har laget ny og original musikk av høy kvalitet på tradisjonell grunn. Flere av slåttene hans er rene perler, slik som blant annet lyarslåtten «Hestleitar’n», hallingen «Torfinnslåtten» og de to springleikene «Gammel-Kleppdølen» og «Atterljomen». Det er således god grunn til å trekke hans virksomhet som slåttekomponist fram i lyset, slik den felespillende trioen fra Lom her har gjort.

Selv om Sulheim, Odde og Brimi alle har bakgrunn fra det rike spellemannsmiljøet rundt Lom Spelmannslag, er det snakk om tre høyst ulike personligheter med hver sin karakteristiske spillestil. Derfor synes jeg det er litt synd at vi kun får høre én eneste slått med hver av de tre solo. Hovedvekten er lagt på samspillet, noe som gjør platen god å lytte til – men kanskje noe mindre interessant enn om man hadde valgt å presentere flere av Sjugurd Garmos slåtter tolket gjennom de tre ulike musikalske personlighetene.

Samspillet er for det aller meste av høy kvalitet, selv om det finnes noe smårusk her og der, blant annet i form av tidvis noe haltende takt i springleikene «Spjotøygardsbakkjen» og «Kveinnhusen» og valsen «I seterstugun». Spesielt godt klinger i mine ører «Torfinnslåtten», «Lomtjønnlien» og «Hestleitar’n». Samspillsarrangementene varierer hovedsakelig mellom å benytte stemmespill og oktavspill, nennsomt arrangert av de tre utøverne med Bjørn Kåre Odde i spissen. I tillegg har de lagt inn et kort, men morsomt eksempel på sekundering i valsen «Geitryggen».

Bjørn Kåre Odde, Astrid Sulheim og Aslak Brimi har laget en CD av høy kvalitet som  utvilsomt vil gjøre slåttekomponisten Sjugurd Garmo mer kjent og aktet også utenfor lokalmiljøet. Sammen med det tilhørende noteheftet vil denne utgivelsen forhåpentligvis også bidra til at slåttene hans i framtiden vil bli enda mer spilt.