I 25 år har medlemmene i Trondheim toradergruppe holdt det gående, noen helt siden starten. Det var en opplagt jubilant som ønsket sine gjester velkommen til feiring på Skogheim, et koselig grendahus på Sverresborg folkemuseum i Trondheim.

Olav Haugen og Edgar Heringstad har vært inspirasjonskilder for laget i en årrekke. Her sammen med Harald Røstad og Odd Nesje som stødig komp på bass og gitar.
Lyriske årer på mer enn måte: Rønnaug Jørgensen og Trine Larsen har pusset støvet av gamle kunster til jubileet.
«Du ska få sukkertøy og du ska få lade. Du ska få bli med oss til Sverresborg allé!» Kabaret og korsang hører med på en bursdagsfest.

Rønnaug Jørgensen og Berit Bøysen har ulike roller i laget. Rønnaug er «høvding» (styrets leder) mens Berit har det musikalske ansvaret. De er ikke sene med å svare på spørsmålet om hvorfor gruppen fremstår mer fargerik og sprudlende enn noen gang:

– Det er mangfoldet. Vi er mange ulike mennesker, som spiller på og med hverandre, inkluderer og trekker inn nye medlemmer. I tillegg utfordrer vi hverandre og oss selv både sosialt og musikalsk. Vi bruker mange ulike instrumenter, synger og skriver melodier selv.

– De fleste har sin musikalske forankring i dansen, legger Berit til. Vi har et engasjert og bevisst forhold til det vi driver med, og målet er å nå ut til folk ved å spille god bruksmusikk.

Jubileumsåret startet med livlig toradermusikk og splitter ny fane allerede 17.mai i fjor. Gruppa stilte opp i borgertoget for første gang, og serverte byens innbyggere et musikalsk innslag litt utenom det vanlige. Etter denne pangstarten er mye tid og arbeid lagt ned i utgivelsen av jubileumstidsskriftet «JubilÆums-Spalter’n», et fargerikt hefte der tallrike historier, tekster og bilder fort får frem smil og gamle minner. Ifølge gruppas egne medlemmer er dette lesning av ypperste klasse, og heftet er derfor til salgs for alle involverte og interesserte.

I tillegg til mange og varierte spilleoppdrag gjennom fjoråret, arrangerte Trondheim toradergruppe torader-og munnspillkurs for nybegynnere i fjor høst. Det har gitt resultater både internt og eksternt. Nytt kurs er planlagt i oktober, og i 2016 er planen utenlandstur til Bretagne.

Gaven jubilanten ga til seg selv var seminar med Rikke van Ommeren og Øyvind Sandum- et artig og innholdsrikt innslag for gjengen som virkelig har brukt tiden effektivt etter påske, der jubileumsfest og feiring er ett av flere mål.

God stemning, uhøytidelig atmosfære, mimring og latter under 25-årsjubileet til Trondheim Toradergruppe.

Og fest ble det! Kanskje var det borgertogsdebuten som ga inspirasjon, for hele festen ble bokstavelig talt blåst taktfast i gang. Medlemmene stilte med korpsinstrumenter i beste marsjfart, med «Gammel jegermarsj» feiende gjennom rommet. Dette var starten på et «Cabaret til cabaret»-innslag. For mens forretten serveres, fremfører gruppa melodier som kor, felelag, på munnspill og med ukuleler, før det hele avsluttes med et nostalgi-potpurri. Et imponerende musikalsk mangfold, presentert med humør og engasjement! Og hva kunne vel passe bedre enn «Trakteringslåten» i Gunn Brøndbo og Edgar Heringstads tolking som tonefølge da hovedretten ble servert.

Utover kvelden kom gjestene med hilsener, overrekkelser, verbale og musikalske innslag. To av de mange som har vært til stor musikalsk inspirasjon for toradergruppa gjennom årene, var til stede under feiringen. Edgar Heringstad som tradisjonsbærer av gammeldansmusikk, og Olav Haugen med fingersetting og teknikk. Disse fikk sammen med stødig komp sin egen hyllest, og jubelen ville ingen ende ta da Olav beskrev sitt møte med gruppa som ung student.

– Dere er inkluderende og koselige, ja den beste toradergruppa blant annet på organisering og systematisk innlæring – ja, verdens beste gruppe på det! Han mintes også et seminar der han terpet teknikk og krusedullspilling på et nivå som vel lå litt for høyt for de fleste. Endelig trodde alle målet var innen rekkevidde. Utbruddet kommer:

– Og så tre vek da gitt…

Munnspillentusiast og grunnlegger av Toradergruppa Jan Krogstad sier: «Det har vært småkriger underveis. Men ingen av dem har fått vokse seg store. Mangfold er en styrke. Det at folk er forskjellige er det beste grunnlaget for en god kultur – om en tør å ta de små oppgjørene som trengs underveis.»