Anders Erik Røine og Marit Karlberg har nok en gang tatt seg god tid, og har gitt oss enda et unikt og sterkt album.

Det er noe oppriktig likandes med Sudan Dudan. Det er ikke nødvendigvis det at de representerer en «hverdagslighet», at de er «nedpå», eller at de «går sine egne veier». Men så er det alt det der, likevel, i tillegg til at de er dyktige musikere – som dessuten spiller hverandre gode.

Heimen der ute er det fjerde albumet til Anders Erik Røine og Marit Karlberg. Fire album på tolv år vitner om musikere som ikke forhaster seg, men som med jevne mellomrom kommer sammen for å si noe de har på hjertet. De smir ikke bare fordi jernet er varmt, men fordi det faktisk er noe som skal smis. Som i dette tilfellet er elleve nye sanger og viser, fremført med sang, gitar, langeleik, hardingfele og munnharpe.

Det finnes en rekke gode duoer her i verden. De beste av dem skaper en ny stemme ut fra to eksisterende, og ofte også noe ganske nytt fra etablerte formler. Det har også Sudan Dudan gjort, helt siden debuten som Mattisgard & Røine i 2006. Tredjealbumet Inntil i dag (2013) ble av mange omtalt som et gjennombrudd for duoen, der flere kritikere like gjerne trakk paralleller til nordamerikansk roots-musikk som til norsk tradisjonsmusikk.

Sudan Dudan: Heimen der ute
  • Ta:lik, 2018
  • 11 spor, 40 minutter
  • Produsert av Audun Strype og Sudan Dudan

Det er i det hele tatt ikke sikkert at Sudan Dudan trenger noen kategorier. De er først og fremst lyden av mange fine ting: av klokskap, av nøysomhet, av vel avmålte virkemidler. Og av et kollektivt kunstnerskap som ikke trenger å rope så høyt. Og så er de flinke til å bygge opp en fortrolighet med oss som lyttere: en intimitet som forbinder oss, og som får sangene til å synge med en ganske egen glød.

Heimen der ute er antagelig sterkere som helhet enn sine enkelte deler. Sangene er gjennomgående gode, ja visst, men det er totalinntrykket som gir deg lyst til å sette på platen igjen og igjen. Det har ikke minst med nærheten til stemmene og instrumentene å gjøre, der det ofte føles som om vi er samlet rundt et kaffebål. Spesielt klinger langeleiken og gitarene godt sammen, ofte med et litt røft lydbilde som gir litt kledelig motstand.

Albumet er innspilt i Jønnbu Fjellkyrkje i Bø i Telemark. Audun Strype har vært tekniker, og har også produsert platen sammen med Sudan Dudan. Strype er etter hvert en veteran innen lydfaget, med en imponerende rekke med innspillinger bak seg. Det er noe sølvskimrende og omsvøpsfritt over produksjonen, samtidig som den er full av liv og klarhet.

Tekstene er en blanding av tradisjonelt og nyskrevet materiale. Alle sangene er skrevet og arrangert av Sudan Dudan selv. Den flotte «Festen» er en aktuell kommentar til den pågående flyktningsituasjonen, men også et eviggyldig bud om gjestfrihet og vandring gjennom verden. Det korteste sporet er «Den lyse dag forgangen er», som bare varer litt over ett minutt. Men også i løpet av den tiden klarer Sudan Dudan å sette en stemning og en atmosfære.

Heimen der ute er nok en særegen utgivelse som de involverte – og ikke minst utgiver Ta:lik – bør være stolte av. Det er bare å krysse fingre for at det vil komme mange flere.