Et rikholdig og spennende musikalsk univers er nå også utvidet med egenskrevne tekster.

Susanne Lundeng har på mange måter gitt folkemusikken fra Nord-Norge et ansikt. Med sin sterke formidling av slåttetradisjoner fra spesielt den nordlige delen av Nordland, har hun nådd et stort publikum og samtidig fått en sterk posisjon innenfor norsk folkemusikk. Mange år har gått siden hennes første plateutgivelse, Havella, i 1991, hvor hun framførte slåtter fra Nordland. Senere har hun i stadig større grad valgt å framføre egenkomponert musikk, riktignok basert på folkemusikalske impulser, men i arrangementer som tidvis har brakt henne noe nærmere jazzen i uttrykksform.

I 2015 tok Lundeng et langt steg tilbake til den tradisjonelle folkemusikken med sin utgivelse 111 nordlandsslåtter, et album som besto av hele fire CD-er med slåtter fra ulike feledistrikter i Nordland. Med sin nye plate, Det va nære på, har Lundeng fortsatt å videreutvikle den egenkomponerte musikken. I tillegg har hun for første gang skrevet tekstene selv.

På denne platen har Lundeng tatt med seg tre musikere som hun også har samarbeidet mye med tidligere. Bjørn Andor Drage trakterer ulike klaverinstrumenter, bl.a. synthesizere, elpiano og hammondorgel; Arnfinn Bergnabb spiller trommer og annen perkusjon, samtidig som han står for elektronikk og koring; mens Are Bredal Simonsen bidrar med elektronikk. Alle arrangementene er laget av musikerne selv. Tre av sporene er rene instrumentallåter, mens de øvrige fem melodiene har tekst som både er skrevet og framført av Lundeng.

Susanne Lundeng: Det va nære på
  • Havella, 2018
  • 8 spor, 47 minutter
  • Produsenter: Susanne Lundeng og Are Bredal Simonsen

Det er ikke helt enkelt å plassere denne platen når det gjelder sjanger. Det folkemusikalske idiomet er først og fremst ivaretatt gjennom Lundengs felespill, hvor både intonasjon, ornamentikk og eksempler på dobbeltgrepspill bygger bro til folkemusikken. I tillegg kan vi fornemme et snev av polstakt på instrumentallåten «Nattmorran». Et par av melodiene har også et visst folkemusikalsk preg: «Du vil overleve» har flere fellestrekk med religiøse folketoner, mens «Endeløs» har noe bånsullaktig over seg. Musikken til Lundeng har også hentet klare impulser fra den nordnorske visetradisjonen.

Det va nære på er imidlertid langt fra noen folkemusikk- eller viseplate. Musikken til Lundeng, og ikke minst arrangementene, har fortsatt noe improvisatorisk eller jazzpreget over seg. Denne gangen er imidlertid impulsene fra elektronika-sjangeren langt mer iørefallende. Både Bjørn Andor Drage og Are Bredal Simonsen bidrar sterkt med mye elektronikk og synthklanger, som tidvis blir ganske framtredende, spesielt som ledsagelse til Susanne Lundengs fele. Når sangen kommer inn, nedtones heldigvis akkompagnementet en god del.

Noen vil sikkert beskrive deler av musikken til Lundeng som nærmest meditativ, med en melankolsk og sår undertone som kan lede tankene hen på en enslig båt på et kveldsstille hav. Andre ganger oppleves det som om havet står rett på, og de musikalske stormkastene griper tak i lytteren. Det er med andre ord sterke stemningsskifter på denne produksjonen. Som vanlig klinger fela til Lundeng flott, med en tydelig musikalsk signatur som går som en rød tråd gjennom platen. Men det er veldig hyggelig å oppleve at hun også synger svært godt, med en måte å bruke stemmen på som griper tak i oss.

Blant flere gode spor vil jeg særlig trekke fram tittelmelodien «Det va nære på». Lundeng har her skrevet en nydelig melodi, hvor sangen og etter hvert fela ledsages av et til tider noe jazzet akkompagnement. Dette er samtidig en av melodiene på platen hvor hennes folkemusikalske røtter skinner tydeligst i gjennom i felespillet. Flott klinger også «Åpne døra, gå», en vakker visejazzpreget melodi med et vart og lydhørt akkompagnement, og «Satt vi der», en rolig, valsepreget melodi sunget med ledsagelse av perkusjon og synthesizer. Mindre vellykket er instrumentallåten «Glimt av glede», hvor verken felespillet eller arrangementet klarer å gripe ordentlig fatt i lytteren. Heller ikke den nesten ni minutter lange melodien «Du vil overleve» er helt vellykket, og spesielt den siste delen blir litt for tung og repeterende.

Til tross for at Susanne Lundeng er en fremragende felespiller, er det likevel sangene hennes som representerer mange av høydepunktene på denne platen. I tillegg til at Lundeng synger svært bra, er det arrangementene med vokal som fungerer aller best. Tekstene er dessuten overraskende gode med tanke på at Lundeng er debutant som sangskriver, og hun skildrer ulike sider ved livet på en enkel og naturlig måte.

Det va nære på er en god plate som også hever seg for hver gjennomlytting. Man fester seg stadig ved nye sider ved Lundengs musikk. Men man bør helst stille med et åpent sinn – og ikke forvente seg en folkemusikkplate. Lundeng er i stedet i ferd med å skape sitt eget musikalske univers, hvor også tekstene framstår som et svært viktig element. Det skal bli spennende å følge henne videre.