Åpent innland: historie og nåtid, jazz og folkemusikk veves sammen med trygg hånd.

Jeg går i tusen tanker er en historie som har gått fra å være et kulturhistorisk prosjekt til en forestilling, som gjennom den møysommelige prosessen med materialet og skjønn sjangerforbrødring har munnet ut i et fullverdig album.

Bakgrunnen for det hele var en henvendelse Camilla Granlien takket ja til i 2016, der hun fritt kunne grave i Hedmark Musikkarkiv for å plukke stoff – i utgangspunktet vokal folkemusikk – til en konsert. I dette arbeidet med lydopptak, noter og tekster fant hun så rike skatter at hun ønsket å dele og gjøre dette kjent også for flere. Det er det bare å takke for; dette er så absolutt musikk og fortellinger som ikke bare fortjener å bevares, men også nettopp å foredles og bearbeides, slippes løs og gis nytt liv.

Med tyngdepunkt i middelalderballader, skjemteviser og andre musikalske tradisjoner, mange nedtegnet på 1860-tallet av Ludvig Mathias Lindeman, valgte Granlien åtte spor fordelt over fattige 36 minutter til sin plate. Den relativt beskjedne lengden sier nok mer om stram regi enn om arkivets omfang, og kanskje bidrar det snarere til en spisset lytteropplevelse med fokus på en musikalsk rikdom som bør etterlate lytteren både engasjert og entusiastisk.

Camilla Granlien: Jeg går i tusen tanker
  • Ta:lik, 2019
  • 8 spor, 36 minutter
  • Innspilling og miksing: Fridtjof A. Lindeman

Camilla Granlien og hennes vokal får stå i naturlig sentrum, den tåler det, men mye av æren for det vellykkede resultatet bør også tilfalle de dyktige og drevne musikerne Jo Skaansar på kontrabass, Andreas Utnem på piano og Helge A. Norbakken på trommer. Med sober tilnærming og en nærmest ydmyk, tilbaketrukken og lyttende holdning fargelegger musikerne det lerretet Camilla Granlien presenterer med sine relativt tradisjonelle fraseringer. De spiller således en helt vital rolle for det endelige produktet, og bidrar kanskje til å gi fortelleren selv en mer uanstrengt og fri tilnærming.

Tematisk sett vil nok mange av disse sangene oppleves mer som historiske skriftruller enn kontemporære analyser. Gjennom storslåtte dramaer møter vi jomfruer, riddere og prinsesser som baler med de store spørsmål: Livet, døden og den uendelige kjærligheten. I det ligger det også en tidløshet som jeg synes Granlien formidler på fint vis. Enten det skjer gjennom dvelende ballader – der jeg synes de skaper aller sterkest inntrykk, slik som tittelsporet, nydelige «En hedensk kongedatter» eller det storslåtte avslutningssporet «Med lengsel og smerte» – eller mer spretne og lekne viser som «Alle meinner», «En liten fugl» eller «Skottlands katt».

Klarhet og vidsyn. Det er begrepet jeg stadig vender tilbake til i selskap med disse sangene. Camilla Granlien går kanskje i tusen tanker, men hun står fram med en sjelden trygghet som tangerer ulike musikalske stilarter og tidsepoker. Det skyldes ikke bare hennes sterke stemmeprakt, men også måten hun har vevet sammen historiske viser og nåtid, folkemusikk og jazz, lokal forankring og bred appell. Hør denne platen enten du har jazzører eller fot for folkemusikk – eller aller helst om sjangre ikke spiller noen rolle, så lenge musikken er god.