Ole Nilssens to samarbeidsplater for året på Ta:lik, Edge med Bjørn Kåre Odde og Løten 2018 med Thomas Nilssen, viser to svært ulike manifestasjoner av Nilssens trekkspill.

Ole Nilssen fra Løten har de siste årene stått fram som en av de meste interessante folkemusikkutøverne våre på trekkspill. Han er en sterk forvalter og viderefører av runddansspillet på trekkspill spesielt i hjembygda Løten, men også fra flatbygdene på Hedmarken. I tillegg har han medvirket på flere plater som representerer andre musikalske sjangre enn tradisjonell folkemusikk. Jeg har nylig anmeldt en plate med Fredholms Trio, hvor Ole Nilssen er ett av medlemmene. Her handlet det om folkelige viser, som gjerne ble framført på en virtuos måte med impulser hentet fra storgardsmusikken, og med både humoristiske og dypt seriøse tekster.

I denne plateanmeldelsen skal jeg ta for meg to andre nyutgitte plater hvor Ole Nilssen er sterkt involvert. Det handler først om platen Edge, hvor Nilssen og felespilleren Bjørn Kåre Odde fra Garmo framfører komposisjoner for fele og trekkspill av Henning Sommerro, Synnøve Bjørset og Wolfgang Plagge. Dernest dreier det seg om en plate han har spilt inn sammen med sin onkel, Thomas Nilssen, hvor de to trekkspillerne spiller runddansmusikk fra traktene rundt Løten. Denne platen har fått tittelen Løten 2018. Jeg skal imidlertid først se litt nærmere på Nilsson og Oddes utgivelse Edge.

Edge: variert komposisjon

Platen åpner med et verk av Henning Sommerro med tittelen «Three pieces for violin and accordion». Verket har satsene «Chops», «Sausage» and «Steak». Med andre ord; koteletter, pølser og stek, noe som er solid og tradisjonell kost på Nordmøre, der surnadalingen Sommerro har sine røtter. Og nettopp tradisjonell nordmørsk folkemusikk har vært Sommerros utgangspunkt for dette verket. Han har god kjennskap til den lokale folkemusikken og har brukt både melodier og folkemusikalske stiltrekk fra Nordmøre i en rekke av sine komposisjoner.

Verkets første sats åpner i en noe forskjøvet todelt takt med et visst hallingpreg, etterfulgt av et noe roligere, melodisk preget mellomspill. I andre sats møter vi den lekende komponisten Sommerro, der han skaper en slags parafrase over et motiv i tilnærmet polkatakt. Den siste satsen bygger til en viss grad på de tidligere temaene, også her med et kontrasterende, rolig mellomspill. Sommerros verk er et morsomt, men ikke altfor pretensiøst stykke, hvor de folkemusikalske røttene er svært tydelige. Ole Nilssen og Bjørn Kåre Odde framfører verket på en utmerket måte, i et samspill som sitter som støpt.

Den andre komposisjonen på platen er Synnøve Bjørsets verk «Isolation. Conscience». Den er inspirert av Carl Frode Tillers bok Innsirkling (2003), spesielt det som blir beskrevet som romankarakterenes indre monolog. Dette er et verk som først og fremst formidler ulike, men nær beslektede stemninger på en lavmælt måte. Verket består for det aller meste av lengre akkorder i trekkspillet med noen få tillagte melodiske innslag, ledsaget av fiolinens skiftende akkordbrytninger i en tilnærmet 6/8 takt. Kun et kort mellomspill med høye flageolettaktige toner på fiolinen bryter litt med klangbildet, som ellers varierer mest når det gjelder intensiteten. Bjørset skaper fine lydmessige stemninger, som i likhet med Tillers bok kan framkalle følelser i retning av melankoli, ensomhet og savn. Verket utvikler seg imidlertid relativt lite og blir kanskje noe monotont, nærmest et slags lydteppe med begrensete variasjoner. Men det hjelper mye at de to musikerne kommuniserer de ulike stemningene på en god og troverdig måte.

Bjørn Kåre Odde og Ole Nilssen: Edge. Works by Sommerro, Bjørset and Plagge
  • Ta:lik, 2018
  • 7 spor, 30 minutt
  • Innspilling, miks og mastering ved Tor Magne Hallibakken
Denne teksten er del av Folkemusikks satsing på folkemusikk- og folkedanskritikk. Prosjektet er støttet økonomisk av Norsk Kulturråd og stiftelsen Fritt Ord (i samarbeid med Norsk tidsskriftforening).

Det siste verket på platen er Wolfgang Plagges «Aspects» i tre satser, skrevet spesielt til Nilssen og Odde. Dette er nok det verket på platen som i utgangspunktet ligger lengst unna det vi kan kalle folkemusikalske uttrykksformer, spesielt de første to satsene. Første sats, «Moderato E. Allegro» åpner med treklangbrytninger på fiolinen, ledsaget av en melodilinje på trekkspillet som etter hvert underbygges med tunge akkorder. Deretter glir fiolinspillet gradvis over i en mer melodisk og friere sekvens, bygget på noe som kan oppfattes som atonalitet. Etter et mellomspill med en blanding av pizzicatospill og akkordbrytninger vender verket tilbake til utgangspunktet, og satsen avrundes på en stemningsfull og dempet måte.

Andre sats har fått betegnelsen «Lento», som betyr langsomt. Og langsomt blir det, når trekkspillet og fiolinen legger seg tett ved hverandre i et sakte tempo og kun foretar mindre skiftninger i akkorder og melodiske vendinger. Satsen får dermed et nærmest meditativt preg. Først helt mot slutten innføres en ny og mer melodisk frase som gradvis ebber ut.

I tredje sats, «Adagio», har Wolfgang Plagge tatt utgangspunkt i en folketone fra Valdres. Dette har blitt en liten perle av et stykke. Satsen er både melodiøs og melankolsk, og ikke minst sterkt inspirert av barokkmusikkens tostemmige kontrapunktiske stil. Assosiasjonene er klare til spesielt Johann Sebastian Bach, som var denne stilens store mester.

Wolfgang Plagges komposisjon er på flere måter et høydepunkt på denne platen. Det skyldes både verkets kvaliteter og at det framføres på en forbilledlig måte av de to musikerne. Men også de to andre verkene er med på å gjøre dette til en god og variert utgivelse, hvor de to folkemusikerne virkelig får vise at de behersker flere musikalske stilarter.

Thomas Nilssen og Ole Nilssen: Løten 2018
  • Ta:lik, 2018
  • 16 spor, 41 minutter
  • Innspilling, miks og mastering ved Tor Magne Hallibakken

Løten 2018: fram fra kilden

Ole Nilssen er likevel enda mer på hjemmebane på Løten 2018, som altså er en plate, ikke en akevitt. Han har her med seg sin onkel og sambygding Thomas Nilssen, som i likhet med nevø Ole er blant de aller fremste trekkspillerne vi har innenfor dagens folkemusikkmiljø. På platen framfører de åtte melodier hver, alle lært etter lokale spelmannskilder i Løten. Det dreier seg først og fremst om trekkspillerne Trygve Kjeverud, Ottar Nysveen, Peder Talbak og Ole Langmoen. De er alle født i perioden 1887–1914, med Talbak som den eldste og Nysveen den yngste av dem.

Det som kanskje er litt spesielt for Løten er at masurkaen har stått så sterkt her. Denne dansens store popularitet er trolig en av de viktigste årsakene til at vi finner så få springdanser i Løten, selv om enkelte av masurkamelodiene har et tydelig springdanspreg. På platen gjelder det blant annet «Masurka etter Ole Langmoen» (spor 3); for øvrig er hele sju av platens 16 spor masurkaslåtter. Som en god nummer to følger reinlender med fire slåtter, deretter vals og polka med to slåtter hver, og til slutt en enkelt hambo, som rytmisk vanligvis ligger ganske nært opp til masurkaen. Denne hamboen, «Hambo etter Mathea Støre», har sterke rytmiske fellestrekk med polsen, og finnes også som pols i enkelte bygder, blant annet i trønderbygda Meråker.

Ole og Thomas Nilssen har vært dyktige til å velge repertoaret på denne produksjonen. Platen inneholder en rekke gode slåtter, hvorav flere av dem er lite spilt utenfor flatbygdene på Hedmarken. Ett av unntakene er «Masurka etter Ole Langmoen», som tilhører runddansrepertoaret i flere tradisjonsdistrikter. I tillegg finner vi en variant av «Reinlender av Severin Jevnager», som spilles i Rørosdistriktet.

Spillestilen til Ole og Thomas Nilssen er ganske lik, samtidig som den er særpreget. Begge trakterer trekkspillet slik at det blir luft, korte pauser, mellom tonene. Punkteringene er korte og rytmikken relativt kvass, noe som henleder tankene på spillemåten hos en del trekkspillere fra mellomkrigstida og fram til 1950-tallet. Dette er samtidig en spillestil som selveste trekkspillsjefen, Carl Jularbo, var en viktig eksponent for. Denne stilen gjør at spillet blir friskt og livlig med stor danseappell. Og det svinger virkelig av spillet til Nilssen og Nilssen når de drar i gang den ene runddansslåtten etter den andre.

«Løten 2018» har blitt en riktig flott plate med svært mye godt spill, samtidig som den representerer en god dokumentasjon av runddansrepertoaret på trekkspill i Løten. Lydbildet er også av god kvalitet, og det medfølgende tekstheftet gir god bakgrunnsinformasjon om både tradisjonen, utøverne og de enkelte slåttene. Så står det igjen å se hva som blir det neste prosjektet til Ole Nilssen.