I Sigurd Johan Heides siste forestilling blir tilskuernes sanser, langt utover synet, satt i sving. Kompaniet Kartellet fortolker folkedansens og -musikkens premisser, nærhet, deltakelse og lek, inn i et habilt scenekunstnerisk uttrykk.

«Kan du komme ned og hente meg?» heter forestillingen. Den eneste åpenbare grunnen til en slik tittel kan være at produsent på Riksscenen, Nina Fjeldet, kommer ned og henter publikum i baren. Hun ber om at vi henger igjen ytterklærne og blir med opp trappen.

Vi ankommer scenerommet fra det øvre hjørnet og stiger ned en trapp til scenen. Amfiet er klappet sammen og klint inntil bakveggen. Det store åpne rommet er rigget til med små klynger av stoler plassert i sirkler med fronten mot en manesje. Inn mot dette sentrum står det også et flygel og et trommebatteri. En formasjon som kan minne om en labyrint.

Svart dress

En mann i svart dress med myke sko går rundt på scenegulvet av gyllent tre. Han virker som en teatervert, men viser seg å være danseren Inge Martin Helgesen. Han passer nok på at alle tar plass i salen og dytter vesker godt under stolen under seg. For som produsenten sier, vil utøverne helst ikke tryne, og vi forstår at de vil komme tett på.

 

«De kappes om å knokkelslå så det virkelig svir»

 

Koreografen og danseren Heide trer ut av mørket med blikket festet på Helgesen. De tar tak i den andres hender og leder hverandre rundt mellom sittende publikum. Så rykker de løs fra hverandre og drar opp ermene. Forsiktig føring blir til intens nærkamp. Det gjelder om dra og daske hverandre ut av balanse. De kappes om å knokkelslå så det virkelig svir.

Kald og varm

Ole Morten Indigo Lekang, også i smoking, spiller en eldre vals fra Nordkalotten, men skifter så over til en manende trommerytme. Kjølende vind virvles opp når danserne raser forbi stolgruppene. Våt varme strømmer når de slår seg ned på fanget til publikum. Svettedråper skvetter når de reiser seg og løper videre. Så møtes de i et vart grep mens de dreier rundt den samme aksen i en runddans.

Det kjølige blå og bløte oransje lyset i forestillingen understreker vekslingen mellom dansernes kalde brytekamper og varme favntak. Heides uttrykk balanserer hårfint utenom homoerotikk og machominer. Det er det lekende, alvorlige vennskapet mellom mennene som vises, en mannlig menneskelighet.

Alle valser

Som derwishdansere sviver mennene rundt seg selv med armene ut til siden i hver sin hvite lysspot. Med svetten strømmende nedover hals og nakke blir de som søyler som holder rommet oppe. Tiden forestillingen tar, kjennes flytende og fylles av et meningsfylt nærvær. Kroppen kribler mer og mer etter å få være med.

Danserne valser til slutt tett sammen før de begynner å by opp tilskuerne. De setter enkelte dansepar sammen før publikum selv finner sammen i pardans. Raskt etter er scenegulvet fylt av dansende, ingen sitter lenger.

Opplevelser i kunst

Av mange dårlige forsøk på å gjøre scenekunst av folkedans så klarer Kartellet og koreografen Heide å omforme det særegne sykliske og sirkulære samværet i dansestilen til en opplevelse av kunstneriske øyeblikk. Dansen og musikken er godt håndverk, befriende fritt for publikumsfriende virtuoseri.

 

 

Sigurd Johan Heide (t.v.) har koreografert ”Kan du komme ned og hente meg?”. Her saman med dansar Inge Martin Helgesen. I bakgrunnen musikar Ole Morten Indigo Lekang.
KARTELLET
  • TITTEL: Kan du komme ned og hente meg?
  • KOREOGRAF: Sigurd Johan Heide
  • PRODUSENT: Nina Fjeldet (Riksscenen)
  • MUSIKER: Ole Morten Indigo Lekang
  • DANSERE: : Inge Martin Helgesen, Sigurd Johan Heide
  • Danseforestilling initiert og koreografert av Sigurd Johan Heide etter bestilling fra Riksscenen.