Nok en variert og velspilt plate med finnskogsslåtter og tradisjonsmusikk fra mange verdenshjørner på jazz- og improvis.

Da jeg i 2018 anmeldte Frode Haltlis plate Avant Folk i dette bladet, konkluderte jeg blant annet med at «selv om en stor del av musikerne har bakgrunn fra andre musikksjangre, og flere av arrangementene har sterke innslag av jazz, oppleves dette likevel som en plate hvor de folkemusikalske elementene trer relativt tydelig fram.»

Nylig har Haltli videreutviklet dette prosjektet og gitt ut Avant Folk II, med stort sett de samme musikerne. Dette inkluderer størrelser som Erlend Apneseth på hardingfeler, Hans P. Kjorstad på vanlig fele, Hildegunn Øiseth på bukkehorn, trompet og sang, Rolf-Erik Nystrøm på saksofoner og Ståle Storløkken på hammondorgel og synthesizer.

Haltli har selv komponert all musikken på den nye platen, mens arrangementene er gjort av musikerne i fellesskap. På ett av sporene, «Gravberget», inneholder midtdelen fragmenter av tradisjonelle slåtter fra Solør, etter felespelemenn som Gustav Kåterud, Adolf Haldammen og Jon Østhaug.

Avant Folk II inneholder kun fire spor, som varer fra knapt ni minutter til drøyt elleve. Det finnes således neppe potensiale til noen radiohit her. Ett av sporene, «Nordlys», er basert på filmusikken Haltli skrev til filmen Nordland, regissert av Ingo K. Biermann.

Frode Haltli: Avant Folk II
  • Hubro/Grappa, 2021
  • 4 spor, 40 min.
  • Produsent: Frode Haltli

De fire sporene har ganske ulik karakter. Improvisasjoner og andre stilelementer hentet fra jazzen står hele tiden sentralt. Åpningssporet «Doggerland» åpner med trekkspill og gitar i et lekent samspill, som etter hvert glir over i en improvisasjonspreget sekvens. Deretter endres lydbildet, og et rytmisert motiv i tilnærmet 6/8 takt med et klart folkemusikkpreg trer fram.

Men det handler verken om gangar eller jig, som begge ofte går i denne taktarten. Tankene går heller i retning Balkan, noe som forsterkes gjennom bruken av trompet i samspillet. Etter en mer modernistisk del med improvisasjoner på bl.a. fele, kommer det rytmiserte temaet tilbake mot slutten. «Doggerland» er et fint oppbygd spor med kontrasterende deler, og framføres med et lydhørt samspill som varierer mellom fastere rammer og friere improvisasjoner.

«Nordlys» er som tidligere nevnt basert på et musikalsk tema hentet fra filmmusikk. Temaet introduseres på Øiseths trompet, hvoretter Haltlis trekkspill snart henger seg på. Deretter kommer flere instrumenter inn i en improviserende sekvens som pensler temaet ut i en retning som kan minne en god del om frijazz. Musikken griper aldri ordentlig fatt i lytteren, og dette framstår nok som platens svakeste spor. Det finnes mange eksempler på at filmmusikk, eller musikk som er sterkt knyttet til et billedmedium, mister noe vesentlig når den skal stå på egne ben.

De folkemusikalske røttene til Haltli kommer tydeligst fram på sporet «Gravberget», der slåttesitater fra spelemenn i Solørdistriktet gjentas på ulike måter på forskjellige instrumenter. Det musikalske forløpet utvikler seg til et intenst unisont samspill, ispedd en flott improvisasjon av Oddrun Lilja på el-gitar.

Platen avsluttes med «I Østen som i Vesten (All over the place)», som slik tittelen antyder er inspirert av elementer hentet fra «Østens» musikktradisjoner. Fela åpner ballet med et lyarslåttpreget spill med mye ornamentikk og en alderdommelig tonefølelse. Deretter overtar trekkspillet melodiføringen, hvorpå vi får fine bidrag av forskjellige instrumenter, bl.a. bukkehorn. Musikken utvikler seg videre til et slags klimaks, som framstår som en form for kakofoni som minner mye om trafikkork i Roma hvor alle tuter i hornene. Mot slutten hentes temaet inn i igjen, bl.a. med fine improvisasjoner på elgitar.

Østen kan jo være så mangt, også på det musikalske området. Men i mine ører har dette sporet lånt viktige stilelementer fra nord-afrikansk orkestermusikk, slik jeg selv har opplevd denne musikken i Tunisia.

Frode Haltlis Avant Folk II er blitt en svært variert produksjon. De enkelte sporene har hentet inspirasjon fra så forskjellige områder som Balkan, Solør og de islamske kulturområdene. Samspillet er ypperlig, og de individuelle prestasjonene ligger på et høyt nivå. Dette er samtidig en plate som man bør lytte til flere ganger før man får et ordentlig grep på musikken.

Rettelse 3.7.21: Det er Oddrun Lilja som improviserer på el-gitar på sporet «Gravberget», ikke Juhani Silvola, slik det opprinnelig stod. –ASH