Spelet i Granvin presentert i lyd og bilder.

Det var storspelemannen og nyskaperen Halldor Meland (1884–1972) som kalte Granvin ei «spelarhola». Og sant nok, det har ikke skorta på spelemenn der, hverken før eller nå. Men i langt større grad enn tidligere kan rekrutteringa i dag – både i Granvin og ellers i Hardanger –  føres tilbake til én mann, nemlig Knut Hamre (f. 1952). I rundt 30 år har han drevet hardingfeleopplæring, med imponerende resultat: Det finnes knapt en eneste hardingfeleutøver under 40 i Hardanger i dag som ikke har lært spelemannsfaget av han. Med seg på denne cd’en har Knut Hamre to av stjerneelevene sine, Åse Teigland (f. 1975) og Alexander Aga Røynstrand (f. 1990). Alle bidrar med sju slåtter hver, på tilsammen fem ulike stemminger. Springar og rull dominerer, men «valsaspelet» er heller ikke glemt.

«Jeg ser liten grunn til å tru at størrelser som Ola Mosafinn og Myllaren i prinsippet hadde større innflytelse i si samtid enn Knut Hamre har hatt i si»

Med tanke på den posisjonen Knut Hamre har hatt, som suksessrik musiker, stilforbilde og pedagog, er det ikke fritt for at det som i utgangspunktet er hans personlige spillestil preger de andre utøverne på plata. En skal kjenne de tre svært godt for å kunne skille dem fra hverandre. Slik sett illustrerer plata kontinuitet fra læremester til elev, men den er samtidig et levende eksempel på mekanismene som gjør at enkelte utøvere blir stilskapere. Jeg ser liten grunn til å tru at størrelser som Ola Mosafinn og Myllaren i prinsippet hadde større innflytelse i si samtid enn Knut Hamre har hatt i si.

Ta:lik skal ha honnør for å bruke dvd’en som folkemusikkmedium. Her gir de til beste en liten dokumentarfilm, «Eleven og læremeisteren». Den følger Alexander A. Røynstrand gjennom om lag et år av livet. Da handler det sjølsagt mest om musikk, og vi får også komme tettere på Knut Hamre og opplæringsvirksomheta hans. En bonus er de små årgangsfilmklippa som er tatt med, blant aannet et fra den norske spillefilmen «Brudeferden i Hardanger» fra 1926, der Sjur T. Håstabø / «Nolten» (1872–1945) sitter i baugen på en åttring og spiller. Uten lyd, men interessant venstrehandsteknikk. – Se sjøl!

Filmproduksjonen er finansiert av Granvin kommune, med god hjelp fra Hordaland fylkeskommune. Filmen bærer preg av dette: Det blir vel mye vakker natur og gode oppvekstvilkår i Granvin etter min smak. Rolla som «spelarhole» blir nok tatt litt ut av proporsjonene òg. Men kanskje det er lov å glemme både Ola Mosafinn, Halldor Meland og alle de andre utenbygds spelemennene som var viktige forutsetninger for «Spelarhola» av og til. Jeg ser absolutt det positive i tiltaket: Hvis det kan fremme de lokale musikktradisjonene og samtidig gjøre det mer meningsfylt å bo i bygda, er vel ingenting bedre. Faktisk burde slike produksjoner være et eksempel til etterfølgelse for andre «spelarholer» òg – små eller store.

TEIGLAND, HAMRE, RØYNSTRAND
  • TITTEL: Granvin. Spelarhola.

  • UTGJEVAR: Ta:lik
  • ÅR: 2014
  • SPOR: 21
  • DVD: 26:50 min.
  • LYD/MIKS: Audun Strype
  • REGI DVD: Sondre Bjørgum