Med sin solodebut drar Kirsti Bakken Kristiansen fram sangmateriale fra Vest-Oppland som hittil har vært lite kjent.

Kirsti Bakken Kristiansen: Linden
  • NorCD, 2019
  • 17 spor, 44 minutt
  • Produsent: Øyonn Groven Myhren

Agmund Hole (1878–1940) fra Sunnylven på Sunnmøre kom i 1899 til Hunndalen ved Gjøvik som lærer. Her la han ned en stor innsats for det lokale musikklivet og dirigerte blant annet flere kor. I tillegg samlet han inn mye folkemusikk fra distriktet. En stor del av dette materialet ble publisert i Vardal bygdebok (2. bind, 1930). I 2002 ble en del av visene hans utgitt av Bjørn Sivesind og Stein Villa i boken Førstelærer Agmund Hole og visene han fant: Folkelige viser fra Vardal. Lite av materialet etter Hole har tidligere vært innspilt på plate.

Nå har sangeren Kirsti Bakken Kristiansen vært i Sofienberg kirke i Oslo og sunget inn 13 av melodiene som Agmund Hole skrev ned fra Vardal og Gjøvik. I tillegg har hun tatt med tre toner etter andre skriftlige kilder fra Vest-Oppland og en liten visestubb hun har lært av sin far. Bånsullen «Sulla meg litt» synger hun i litt forskjellige versjoner etter tre ulike kilder. Alle visene framføres helt uten akkompagnement, under kyndig rettledning av produsent Øyonn Groven Myhren. Det ferdige albumet har fått tittelen Linden, etter et treslag som står sentralt blant annet i åpningssporet, balladen «Langt nordanfor Trondheim».

Kirsti Bakken Kristiansen, blant annet kjent fra duoen Fivil, vokste opp på Gjøvik. Det tok imidlertid noen år før hun oppdaget den rike sangskatten som fantes i området. Men da hun med hjelp fra folkemusikkarkivar og musiker Stein Villa ved Mjøsmuseet fikk tilgang til det store kildematerialet etter Agmund Hole, begynte hun å fordype seg i denne sangskatten. I 2015 førte det henne blant annet til finalen i INTRO-folk, som er et lanseringsprogram for unge, lovende folkemusikere.

Innholdet på debutplaten til Kristiansen består av flere ulike sjangre. Her finner vi både ballader, salmetoner, nyere folkeviser og bånsuller. En del av melodiene er kjent også fra andre deler av landet. Det gjelder blant annet sjømannsvisen «Det var en synda’s mårå», bånsullen «Sulla meg litt», riddervisen «Hr. Ole», skjemteballaden «Han David og’n Jo» og salmetonen «Herre Jesu Christ, Min Frelser du est». Andre melodier representerer et noe mer lokalt repertoar, som «Straffangens erindring», «Å hør nå Siri, dotter mi» og «Ringsjinten».

Vest-Oppland har dessverre ingen sterk og levende framføringstradisjon når det gjelder vokal folkemusikk. Når man skal formidle et eldre, nedtegnet kildemateriale, har man derfor en utfordring når det gjelder hvilke stilidealer man skal legge til grunn for sine tolkninger. Vi har tidligere sett at sangere med et lignende utgangspunkt har forholdt seg til fortolkningsspørsmålet på ganske ulike måter. Mange har valgt å legge seg nær opp til den kvedarstilen vi spesielt kjenner fra Telemark og som gjerne har hatt høyest prestisje. Andre har foretrukket å synge på en noe mer rett fram måte, med mindre ornamentikk og et litt annet klangideal.

Kirsti Bakken Kristiansen har valgt å legge seg et sted midt imellom, noe jeg synes fungerer veldig bra for dette materialet. Hun benytter en del ornamentikk der det passer seg, spesielt på de noe eldre visene. Dette gjør hun på en stødig måte. Kristiansen varierer også uttrykksformen en del etter repertoaret. På salmetonen «Herre Jesu Christ, Min Frelser du est» legger hun seg på en melismatisk stil med lange fraseringer, som kan minne en del om syngemåten til Ragnar Vigdal fra Luster. Dette er for øvrig et av albumets beste spor.

Andre høydepunkter på denne platen er den fine balladen «Langt nordanfor Trondheim», skjemteballaden «Han David og’n Jo» og det morsomme slåttestevet «Ringsjinten», som går i springdanstakt. Svært bra fungerer også folkevisene «O Gud, gje det blese nordan lindan» og «Å hør nå Siri, dotter mi».

Det er relativt dristig å gi ut en hel plate kun a cappella, uten noen form for instrumentledsagelse som kan skape variasjon i uttrykket. Jeg synes likevel at Kirsti Bakken Kristiansen kommer svært hederlig fra platedebuten sin som soloartist. Hun synger kontrollert og troverdig, og repertoaret er variert og godt sammensatt både når det gjelder melodimateriale og sjangre. Linden står derfor fram som en godt gjennomført og sjarmerende plate.

Anmeldelsen stod først på trykk i Folkemusikk nr. 2/2019.

Foto: Thor Hauknes

Les også:

Vakker song, gjennomsiktige arrangement, melding av Fivils debutplate, november 2015

Musikken veks med Fivil, intervju, september 2015

Skal vi danse?, om Fivils nye slåttestev, oktober 2014