Vellykket dansefest på plate.

Lendmenn: Den fyrste
  • Etnisk musikklubb, 2015
  • 18 spor, 53 minutt
  • Produsent: Lendmenn

Lendmenn gir ut sin første plate etter 10 år som gruppe (de første årene gikk de under navnet Gnek og Yt). Gruppa har en klassisk gammaldansbesetning med fele i front, to trekkspill, gitar og kontrabass. De har nå begitt seg ut på en riktig svenneprøve: å feste en dansefest til platemediet.

I hovedsak presenterer gruppa tradisjonell runddansmusikk fra Ottadalen/Gudbrandsdalen. Men her er også rom for nye slåtter komponert i tradisjonell stil. Trekkspiller Øyvind Sandum har laget 4 av slåttene, melodisk fengende og gjerne litt skakke i oppbyggingen. Åpningssporet skiller seg ut med svensk komponist og en melodi med preg av moderne nordisk folkemusikkstil.

Plata er innspilt med dansere i salen over to kvelder med dansefest i Lom. Dette er i utgangspunktet en vanskelig øvelse, da dansere i salen fort kan forstyrre lydbildet. Det bærer ikke denne plata preg av. Det er valgt et lydbilde hvor en kommer nært på instrumentene og som dermed ikke fanger opp for mange forstyrrelser rundt. Lydbildet blir dermed litt tørt, men det fanger godt opp et direkte og livfullt spel. Musikerne slipper seg løs som man skal gjøre på en dansefest. Leter man godt, kan man høre noen små «fluer», men det veies godt opp god av dansekvaliteten i spellet. Det er godt dansedriv i alle slåttene, men det lugger litt på et par valser hvor gitaristen er litt på tuppa.

Fela er i sentrum som hos mange gammeldansorkestre. Trekkspillerne bygger utmerket opp under fela i sin spillestil. Dette gir en gjennomført stil og sound til gruppa. På tre spor er ett trekkspillene byttet ut med durspill, noe som gir en fin variasjon i lydbildet. Arrangementene er bygd på tradisjonell lest, der ett trekkspill legger på en andrestemme. Det varieres med unisont spill, andrestemme på fela og ulik besifring gjennom slåttene.

Plata er intensiv, i den forstand at applausen etter hver slått glir inn i starten på neste. Med fullt trøkk på danseslåtter gjennom hele plata blir det lite pusterom for lytteren. Spilletiden på 52 minutt føles dermed i lengste laget, og lytteren kan trenge en pause etter gjennomspillingen (slik en nok også ville trengt på dansegulvet). Coveret er enkelt, med bilder av gruppa tatt midt i tjukkeste Oslo. Tekstene er kun på norsk, noe som kanskje antyder at markedet for denne typen orkester og gammeldansplater først og fremst er innenlands.

Flere av slåttene er spilt inn av andre tidligere og det kan være interessant med noen sammenligninger:

«Bror åt storvalsen» kom ut på plata Oslo med Gudbrandsdølenes Spelemannslag omtrent samtidig som Lendmenn slapp Den fyrste nå i sommer. Gudbrandsdølenes, med en helt annen besetning, spiller unisont med fin klang. Lendmenn har litt lavere tempo, bedre dansetyngde og et forsiktig arrangement. Gjennom å bli tvunget inn i en ramme med gammaldanskomp, endrer slåtten karakter.

«Skotsk etter Sigurd Biløygard» er tidligere blant annet spilt inn av Grindstuen og Midtlis orkester. Mens Grindstuen og Midtlis orkester forsvinner i et stort rom, er Lendmenns versjon er mer intens, mye på grunn av at en kommer tett på instrumentene i lydbildet.

Lendmenn er blant de beste gammeldansorkestrene i dag, og de leverer ypperlig dansemusikk. Den fyrste er en god og solid gjennomført utgivelse som gjør dansefesten til en god lytteropplevelse også.