En strategi for folkemusikk bør belyse virkemidler og tiltak som støtter oppunder særegenhetene mer enn å tvinge et vitalt miljø inn i former som fremmedgjør, skriver Lene Furuli.

Folkemusikken er som et økosystem der alt henger sammen med alt. Det lille økosystemet er lokalsamfunnet med tradisjonsbærere og ildsjeler. Det lokale miljøet er en forutsetning for at musikken og dansen holdes levende. Et sterkt lokalt miljø trenger en kommune som støtter opp og bidrar til opplæring og formidling i kulturskole og frivillige lag.

Miljøet trenger hus til opplæringsvirksomhet og dansefester, til kappleiker og konserter. Det trenger et arkiv som bidrar til å bevare og formidle arkivmateriale, og også driver aktivt innsamlingsarbeid i nåtid. Slik bibliotekene har tatt sin plass i samtida som møteplass og kilde til kunnskap, kan folkemusikkarkivene gjøre det samme for miljøet – lokalt, regionalt og nasjonalt.

Det kan ikke være sånn at kjernen av miljøet føler seg fremmedgjort i møtet med egen tradisjon på nye arenaer.

Folkemusikken er et økosystem der alt henger sammen med alt, og lokale, regionale og nasjonale tiltak må gjenspeile dette og virke sammen. Det skriver Lene Furuli, leder for Oslofolk - Laget for folkemusikk. (Foto: privat)

Folkemusikkens økosystem

Et sterkt lokalmiljø trenger regionale og nasjonale møteplasser for inspirasjon, engasjement og fellesskap. Et lokalmiljø der tradisjonen står svakere, har behov for andre virkemidler. Er det få eller ingen levende tradisjonsbærere, er behovet for et aktivt folkemusikkarkiv, som bidrar med kunnskap om innsamling av lokal tradisjon og musikk, stort. Opplæring må i enda større grad initieres av kommunene.

Samspillet mellom lokalt, regionalt og nasjonalt miljø er viktig for å skape og initiere engasjement og aktivitet. Møtene på tvers av generasjoner og kompetansenivå, med dansen som samværsform, er helt sentrale. At det lille økosystemet fungerer godt, er en forutsetning for at møtet med det store økosystemet blir positivt. Og ingenting av dette bør overlates til frivillige alene.

Det store økosystemet er dette særegne miljøet, de små klyngene rundt i landet, i møtet med et kulturliv med andre særegenheter. I møtet mellom folkemusikkmiljøet og det vi kaller musikkbransjen, står de profesjonelle utøverne som representant for aktøren i midten. Vi bruker ord som bransje og publikum. I folkemusikkens økosystem er det liten avstand mellom utøver og publikum. På de tradisjonelle møteplassene er vi alle deltakere, det er i liten grad et skille.

I møtet med et større og mer ukjent publikum er det lett å miste dette og skli inn i og tilpasse seg «bransjens» former. Hvordan skal miljøet møte musikkbransjen? Hvordan kan særegenhetene ivaretas? Det kan ikke være sånn at kjernen av miljøet føler seg fremmedgjort i møtet med egen tradisjon på nye arenaer. Mange musikere og scener møter et mangfoldig publikum på en god måte – hva er de viktigste faktorene for å skape gode møter?

Hvordan nå ut?

I Oslo i dag opplever jeg en svært levende musikkscene der utøvere med bakgrunn fra folkemusikkmiljøet er sentrale. De er en naturlig del av et mangfoldig musikkliv der folkemusikk fra ulike deler av verden møtes, på samme måte som musikk på tvers av sjanger og uttrykk. Dette oppleves naturlig og som del av ei organisk utvikling. Det store økosystemet bygger på det lille.

Men jeg opplever at potensialet ikke tas ut. Det lille økosystemet stopper på scenekanten. Det danses foran scena, men ofte av en engere krets, som framstår som en kuriositet for dem som observerer.

På samme måte har formidlings- og eksportsatsinger elementer som fremmedgjør. Vi må utnytte kraften i det særegne bedre. Mye av det som formidles mot utlandet i dag, kan følge i fotspora til den norske jazz-suksessen, men ikke alt.

Folkemusikken fra andre deler av verden, enten den spilles i eller utenfor Norge, er i utgangspunktet det samme som vår egen: bruksmusikk til høytid og i dagligliv. Uavhengig av om musikkformene fungerer godt sammen på scena, trenger vi en felles forståelse for forvaltning, bruk og formidling av tradisjonsmusikkformer. Et internasjonalt samarbeid som legger mer vekt på et slikt utgangspunkt, vil være fruktbart for de mer tradisjonelle uttrykkene.

I Norge må vi ivareta folkemusikk som har levd i landet i 200 år og i 20 år. Alt er del av et økosystem, et miljø. Å se til internasjonal erfaring med forvaltning av ulike kulturelle uttrykk vil lære oss mye og kan inspirere musikere som lever i Norge i dag.

Fire forslag til tiltak

Hvis jeg skal driste meg til å foreslå noen tiltak, kan det være følgende:

  • Vi bør effektivisere forvaltningen av små tilskuddsordninger på folkemusikkfeltet (ordninger utenfor Kulturrådet). Ved å slå sammen flere av de små støtteordningene de frivillige organisasjonene på feltet forvalter i dag, til ei felles ordning som forvaltes i fellesskap, vil man få ei mer profesjonell og effektiv ordning der mer av midlene går til formålet. Man kan se til tilskuddsordningen Kulturrom (tidl. Musikkutstyrsordningen, MUO) som modell for ei slik ordning.
  • Vi må stimulere til økt samspill mellom lokale miljø og profesjonelle utøvere. Mange lokale spel- og dansarlag kvalifiserer i dag ikke til å motta arrangørtilskudd fra Norsk kulturråd. Hvordan kan Kulturrådets ordninger fange opp miljøets særegenhet på en bedre måte? Hvordan oppmuntre og legge til rette for at flere lokalmiljø påtar seg ei arrangørrolle og inviterer til konserter, dansefester og arrangement?
  • Strategien bør peke på hvilken merverdi internasjonalt samarbeid gir for forvaltning og utvikling av folkemusikk i Norge i dag. Hvilken rolle ønsker Norge å spille på den internasjonale kulturarenaen som forvalter av norsk folkemusikk og tradisjon?
  • Har vi de institusjonene og organisasjonene vi trenger for å sikre utvikling og forvaltning av folkemusikk i Norge, både den som har utviklet seg i hundrer av år, og den som har levd her de siste 20 åra? Hvordan kan staten stimulere til at organiseringa på feltet bidrar til utvikling og best mulig utnytting av ressursene på feltet?
Strategi for folkemusikk og folkedans
  • Kulturdepartementet (KUD) har nylig startet arbeidet med en strategi for folkemusikk og folkedans, og ønsker innspill til dette arbeidet
  • Du kan lese mer om arbeidet på nettsida www.regjeringen.no/no/aktuelt/strategi-for-folkemusikk-og-folkedans/
  • KUD ønsker at skriftlige innspill til arbeidet sendes til e-postadressen postmottak @ kud .dep .no
  • Denne kronikken sto først å lese i blad i Folkemusikk nr. 3/2020, der du kan lese mer om strategiarbeidet

I Oslo danses det foran scena, men ofte av en engere krets, som framstår som en kuriositet.