Bjørn Kåre Odde har brukt pandemitida til å utforske begrepet kammerfolkemusikk.

Bjørn Kåre Odde: Folk Chamber
  • Melovitten, 2021
  • 11 spor, 34 min.
  • Produsent: Vegar Vårdal

Kammermusikk, det vil si musikk laget og arrangert for ensembler som er mindre enn et helt orkester, har i alle år vært et begrep innen klassisk musikk. Men det blir også brukt innen tradisjonsmusikken – i dette tilfellet med Gudbrandsdals-tradisjonen som et utgangspunkt. All musikken på plata Folk Chamber er nykomponert av Odde og arrangert for et lite strykerensemble.

Ikke for det; mye av musikken på albumet kan like gjerne spilles av et større spelemannslag. Deler av materialet har potensial til å bli skikkelige klassikere. «Vals til fjells» kan jeg nesten høre for meg med Bjørn Kåres opphavlige «hjemmelag», Lom Spelemannslag. Eller arrangert for fullt symfoniorkester, for den del.

32-åringen er mer merittert og skolert enn de fleste folkemusikere, både som utøver og komponist. I 2019 fikk han også prisen som årets folkemusiker på Folkelarm. Odde har vært med på nærmere 20 plateinnspillinger, men Folk Chamber er den egentlige solodebuten.

Om Bjørn Kåre også behersker kunstmusikk i klassisk still, eller låter med snev av jazz, er det uansett tradisjonsmusikken som er fundamentet hans – og i særdeleshet musikken fra heimbygda Lom. Et stemningsladet spor, «Garmo», har fått tittel fra barndommens rike. At han nå har slått seg til i nabobygda Vågå med fele, bratsj og studio, får så være.

Forventningene spennes skyhøyt helt i starten når tonene i førstesporet «Ut or skodda» siver ut. Du står ved kanten av fjellmyra. Gradvis begynner konturene av terrenget rundt omkring å tegne seg etter som skodda letner… Lyse strykere prøver seg liksom fram i litt forskjellige retninger mens naturen ligger dirrende under som lange, mørke basstoner. Musikalsk magi på ett minutt og 38 sekunder.

Når skodda har letnet helt, åpner terrenget seg. Lett til sinns svinger du deg ut i sola med «Vals til fjells», før du kaster deg muntert rundt i en «Skeiv polka». Etter denne kanonåpningen jevner det seg mer ut med lyriske toneganger og melankolske stemninger i flere farger.

Mini-trilogien «Savn» med undertitler, er som et eget, lite verk. Tredje del, «Med meg», er også tekstet, med Kirsti Bakken Kristiansen på vokal. Denne leiken komponerte Bjørn Kåre etter at bestefar og mentor Bjørn Odde (1939–2020) gikk bort.

«Brurmarsj for fjellfele» er nennsomt arrangert av Vegar Vårdal, som også er blant medmusikerne på albumet. De øvrige som deltar, er Elin Marie Christensen, Ida Malene Christensen, Sander Tingstad, John Åsnes – og ikke å forglemme pappa Bjarne Odde, som drar til med kontrabass på dansevennlige «Ein betre vår».

Etter den oppsiktsvekkende åpningen med «Ut or skodda» glir komposisjonene over i et mer tydelig tradisjonsmusikk-spor. Avantgarde-musikk er dette ikke, men det var nok heller ikke meninga. Arrangement og uventede vrier her og der bidrar til at musikken holder tak i deg. Bjørn Kåre Odde er inne på en veg som kan føre videre til nye og spennende toneopplevelser i framtida.