To erfarne musikere går nye veier i samspillet mellom hardingfele og trekkspill.

Plateselskapet Aksent ble etablert i 1965 av Kåre Korneliussen, og var i mange år et av Skandinavias mest produktive plateselskap innen trekkspill- og gammeldansmusikk. Selskapet gav i tillegg ut en serie med folkemusikkplater, hvor særlig hardingfelespillet sto sentralt. Fra 1980–2013 drev Korneliussens datter Erna Pedersen selskapet og utga blant annet farens gamle innspillinger på kassett. Trekkspilleren Håvard Svendsrud overtok Aksent i 2013, og ga samme år ut sin egen plate Danser i gammel stil av Kåre Korneliussen. Siden har Aksent gitt ut både nyinnspillinger og en rekke nyutgivelser av tidligere vinylplater.

Nå har Svendsrud fått med seg hardingfelespelmannen Knut Buen og laget noe så sjeldent som en samspillplate mellom hardingfele og trekkspill. Platen bærer tittelen Gagneglød og er innspilt i mai 2021 på Buens hytte i Tuddal i Telemark. Repertoaret består ifølge de to musikerne av «samkomponerte lydarslåtter, egne fantasier og arrangementer for hardingfele og trekkspill». I tillegg har Buen skrevet fem dikt som han selv leser, mens Knut og Tone Buen har stått for illustrasjonene i tekstheftet.

Som folkemusiker viderefører Knut Buen en sterk familietradisjon, med vekt på formidlingen av det tradisjonelle slåttespillet. Likevel har han aldri vært redd for å gå nye veier med hardingfela si. Han har blant annet samarbeidet med musikere og komponister innenfor ulike sjangre som jazz, blues, korpsmusikk og kunstmusikk, foruten flere forfattere og scenekunstnere. I tillegg har han tilegnet seg et stort repertoar av runddansslåtter. Det er derfor på ingen måte overraskende at det nettopp er Buen som går nye veier også når det gjelder samspillet mellom hardingfele og trekkspill. De to instrumentene har tidligere representert ganske forskjellige og til dels uforenlige sider ved den folkelige musikkulturen.

Alle instrumentalsporene på platen er arrangert for hardingfele og trekkspill, og platen inneholder følgelig ingen solonumre. Repertoaret på platen kan grovt sett deles inn i henholdsvis visepregete toner og melodier med dansetakt. I sistnevnte kategori finner vi innslag av både vals, reinlender, polka, pols og marsj, samt enkelte spor som klinger litt turdansinspirert. Dette gjelder først og fremst melodiene «Glød» og «Lystig og kry».

Åpningssporet «Velkommen inn» har et klart preg av bruremarsj. Dette er en nydelig melodi framført i et flott samspill, hvor trekkspillet innleder alene og også har et fint mellomspill. Et annet veldig bra spor er «Trall i tretakt», hvor både takt og rytme kan minne mye om en tradisjonell rørospols. Også her står Svendsrud for et flott mellomspill, som løfter dette sporet ytterligere. Jeg vil også trekke fram «Vårsolvalsen», en fin rundvals hvor samspillet mellom hardingfela og trekkspillet sitter svært godt.

Knut Buen og Håvard Svendsrud: Gagneglød
  • Aksent, 2021
  • 19 spor, 42 min.
  • Opptak m.m.: Audun Strype

Blant de mer lyriske og visepregete sporene finner vi den vakre melodien «Song i sinn», hvor melodiføringen veksler mellom de to instrumentene, samt «Variasjon over Ein song til deg». Dette er opprinnelig en melodi av Kjetil Flatland, som her har fått en nyere form gjennom samspillet mellom Buen og Svendsrud. Platen avsluttes med melodien «Takk for no», et melodiøst og lyrisk, men i tillegg noe marsjpreget spor.

De fine diktene til Buen er strødd utover platen og fungerer veldig bra som bindeledd mellom de ulike melodiene. De er med på å forsterke den fine stemningen på dette albumet. Men lydnivået på diktlesningen kunne kanskje ha vært justert litt opp sammenlignet med nivået på musikksporene.

Buen og Svendsruds Gagneglød består av en rekke flotte melodier, som framføres i et godt og respektfullt, men ikke alt for utfordrende samspill. Den noe enkle og forsiktige formen på arrangementene kler imidlertid disse melodiene svært godt. De to musikerne viser samtidig at hardingfele og trekkspill klangmessig står veldig bra til hverandre.

Denne utgivelsen framstår som en liten perle av en plate, som balanserer fint i grenselandet mellom det tradisjonelle og det nyskapende.