Tradisjonelle danselåter og viser fra Småland.

Smålands musikarkiv ble opprettet i Växjö i 1992 som et regionalt musikkarkiv for Sør-Sverige. Arkivets hovedoppgaver er å samle inn, ta vare på og levendegjøre musikk- og dansetradisjoner i denne delen av Sverige. Siden 2003 er arkivet knyttet til Musik i Syd, og det fungerer i praksis som et sørsvensk folkemusikkinstitutt.

En viktig del av virksomheten til Smålands musikarkiv er å gi ut plater og bøker om folkemusikk, og i 2021 ga arkivet ut to nye dobbelt-CD-er. Den ene utgivelsen, som vi kommer tilbake til, markerer 40-årsjubileet til folkemusikkgruppen Sågskära. Den andre produksjonen tar for seg de rike musikktradisjonene i Allbo härad i Kronobergs län, helt tilbake til 1700-årene og fram til vår tid. Utgivelsen har fått navnet Daahl! etter to av de viktigste spelemennene som har forvaltet denne spilletradisjonen, Petter Dahl (1819—1876) og spesielt hans sønn Johan Dahl (1846—1920).

Diverse utøvere: Daahl!
  • Smålands Musikarkiv, 2021
  • CD 1: 35 spor, 78 min.
  • CD 2: 35 spor, 72 min.
  • Produsenter: Magnus Gustafsson og Anders Svensson

Daahl! blir vi blant annet kjent med musikk knyttet til Wieslander-slekten. Gjennom flere generasjoner fra 1600-tallet og fram til 1800-årene innehadde de klokkerembetet i Vislanda. Vi finner også musikalske spor etter en polsk-russisk krigsfange i området på slutten av 1700-tallet, og vi møter musikk blant brennevinsbrennere, gjestgivere og spelemenn i det som den gang het Allbo härad, fram til Johan Dahls tid.

Distriktets spilletradisjoner videreføres fram til våre dager blant annet gjennom Anders Svensson og Magnus Gustafsson, to av felespillerne som bidrar på denne produksjonen. De musikalske kildene til melodiene som blir presentert er hentet fra ulike spelemannsbøker, enkelte andre notesamlinger samt eldre lydopptak, foruten fra den levende tradisjonen blant dagens spelemenn i dette området.

Det er seks musikere i ulike former for besetninger som framfører musikken på denne utgivelsen, som inneholder hele 70 melodier. Foruten Anders Svensson og Magnus Gustafsson på fele, medvirker Anders Löfberg på fele, cello og kontrabass, Susanne Gustafsson trakterer siter, Dan Knagg spiller durspill, triangel, den lokale Värends-trommen og annen perkusjon, mens Jörgen Axelsson bidrar på trøorgel og kisteorgel, som er et lite barokkorgel.

Repertoaret på Daahl! er svært variert, men inneholder aller flest polskalåter. I tillegg møter vi låt- og dansetitler som långdans, brudmarsch, jig, kardilj, hoppsa, engelska, vals, polka/wienercreutzerpolka, rigländer/renländare/schottis og hambo-polska. Blant polskamelodiene finner vi både sextondelspolska, åttondelspolska og triolpolska representert.

Noen av polskamelodiene har ellers sterke fellestrekk med norske pols-slåtter, spesielt fra Rørosdistriktet. Dette gjelder blant annet de to første vendingene i en polska med navnet «Norrska», hentet fra Jörn Peter Dahls notebok, og en «Polska efter Johan Dahl». Også «Rigländer efter Johan Dahl» har sterke likhetstrekk med en ganske utbredt reinlender i Norge.

Innholdet på dobbelt-CD-en speiler de ulike tidsperiodene hvor melodi- og dansetypene hovedsakelig hører hjemme, og hvor runddansmelodiene kommer inn for fullt utover på 1800-tallet. En god del av melodiene til de eldre dansetypene, blant annet kadrilj, engelska og hoppsa, har også blitt videreført i spilletradisjonen fram til Johan Dahl og hans samtidige. Dette materialet blir ekstra interessant og variert fordi kildene oppgir flere ulike felestiller som melodiene også blir framført på. I tillegg til de to vanligste stemmemåtene (GDAE, ADAE), finner vi felestiller som FDAE, FFAE, ADAD og spesielt AEAE representert med flere melodier.

Et morsomt poeng er at en av melodiene har den verdenskjente svenske operasangeren Christina Nilsson som kilde. Hun spilte fele i sine yngre år, og på sin 70-årsdag i 1913 ønsket hun å vende tilbake til sine folkemusikkrøtter og organiserte en stor kappleik (spelmannstävling) på Stadshotellet i Växjö. Hit inviterte hun et stort antall musikere fra det musikkmiljøet hun selv var sprunget ut fra, og som hun gjennom hele karrieren hadde holdt kontakten med. Blant de inviterte var selvsagt også Johan Dahl.

Magnus Gustafsson var den første sjefen for Smålands Musikarkiv. Som medlem av folkemusikkgruppene Höök og Sågskära representerer han i tillegg bindeleddet mellom de to plateutgivelsene.

Framføringen av låtene på denne utgivelsen varierer i hovedsak mellom mindre grupper med to–tre feler, alternativt to feler med akkompagnement, og hele eller større deler av ensemblet. Kun en av melodiene framføres solo på fele. I tillegg har Anders Löfberg, som vi også kjenner fra en god del norske folkemusikkutgivelser de siste årene, solopartier på cello på noen av låtene. Cellospillet fungerer glimrende, både alene og som akkompagnement.

Dette er en produksjon av høy kvalitet. Musikerne formidler en spontan og levende spilleglede som gjør den vel verdt å lytte til, i tillegg til platens store historisk-dokumentariske verdi. Den sterke vektleggingen av musikkformidling gjør at det nok sniker seg inn en og annen liten urenhet i samspillet, som ellers fungerer utmerket. Men dette lever vi svært godt med, når materialet er så interessant og formidlingen er så sterk.

Dobbeltutgivelsen er forsynt med et flott og informativt teksthefte, skrevet av Magnus Gustafsson med noe bistand fra Jörgen Axelsson. Her kan vi lese om de mest sentrale navnene som har forvaltet og videreført den gamle spilletradisjonen i Allbo, og vi får nyttig informasjon om de ulike melodiene på de to platene.

Vi må for øvrig dvele litt ved Magnus Gustafsson, som i mange år har vært en svært sentral person innen svensk folkemusikk. Han var den første sjefen for Smålands Musikarkiv, men er i dag seniorrådgiver for Musik i Syd, foruten sakkyndig i musikkspørsmål for Nordisk ministerråd. I tillegg er han blant annet musikkforsker, musikkjournalist og riksspelemann på fele, men han trakterer også en rekke andre instrumenter. Han er i tillegg medlem av folkemusikkgruppene Höök og Sågskära, og representerer på denne måten bindeleddet mellom de to nye plateutgivelsene til Smålands Musikarkiv.

Gruppen Sågskära ble startet som en folkemusikktrio i Växjö i 1981, men ble allerede året etter utvidet til syv medlemmer. Samme år tok de navnet Sågskära, hentet fra de første ordene i en lokal ramse. Senere har gruppen oppnådd stor popularitet i hele Sverige, med en rekke plateutgivelser og konsertturneer bak seg. Besetningen har skiftet en del siden 1980-tallet, men har hele tiden hatt den samme kjernen.

I 2011 gikk Sågskära i det de selv betegnet som dvale. De gjenoppsto imidlertid i 2021 med både originalmedlemmer og nye tilskudd, i forbindelse med to 40-årsjubileumskonserter på Smålands museum. I tilknytning til dette jubileet ble det samtidig utgitt en dobbelt-CD med innspillinger gruppen gjorde på 1980-tallet, nærmere bestemt fra 1983 til 1989. Dette handler først og fremst om radioopptak gjort for Sveriges Radio, samt enkelte konsertopptak. I 1988 medvirket Sågskära også på en plate utgitt av Svenskt visarkiv med tittelen Skämtvisor från fem sekel, og året etter kom deres første LP-plate under eget navn kalt Sågskära (for øvrig innspilt i Rainbow Studios i Oslo med legendariske Jan Erik Kongshaug som lydtekniker).

Jubileumsplaten til Sågskära inneholder 55 melodier fordelt på to CD-er. Det handler hovedsakelig om folkelige viser, og gruppen framstår derfor nærmest som en visegruppe, eller kanskje mer presist, folkevisegruppe. Repertoaret består av mange ulike visetyper hentet fra skriftlige og muntlige sangkilder, først og fremst fra Småland, men også fra nærliggende områder som Öland og Blekinge. Her møter vi visesjangre som sjømannsvise, kjærlighetsvise, skjemtevise, julevise, voggevise, nidvise og spinnevise, samt ballade, koral (salmetone), ramse, sanglek, vispolska og et utvalg andre danselåter med tekst.

Musikken framføres i form av en- eller flerstemmig sang ledsaget av ulike instrumentsammensetninger, og alt spilles gjennomført akustisk. Gruppen benytter en lang rekke instrumenter hentet fra både folkemusikk og tidligmusikk. Dette omfatter blant annet vevlira (dreielire), pochette (lommefiolin, dansemesterfele), krumhorn (vindkapselinstrument med dobbelt rørblad) og hummel (nær slektning av langeleiken), foruten harpe, fele, nyckelharpa, mandolin, blokkfløyter, munnspill, gitar, trøorgel, siter, trekkspill, klokkespill, trommer og diverse slagverksinstrumenter.

Sågskära: De första åren
  • Smålands Musikarkiv, 2021
  • CD 1: 28 spor, 76 min.
  • CD 2: 27 spor, 76 min.
  • Diverse produsenter

Det er stor spennvidde i både melodityper, framføringsmåter og arrangementer på denne utgivelsen. Noen av de eldre melodiene, som blant annet balladene, er arrangert slik at de formidler en stemning av middelaldermusikk. Dette gjelder blant annet skjemteballaden «Malins prov». Koralene synges gjerne solo eller flerstemt uten (eller med svært minimal) instrumentledsagelse. Vispolskaene framstår gjerne som lystige, med en svingende takt som framhever koblingen til dansen. De nyere visene varierer mer i karakter og innhold, noe som også gjenspeiles i arrangementene.

Det finnes en god del melodier her som vi også har varianter av i Norge. Det gjelder blant annet «Tolvtalvisa», skjemteballadene «Bonden och räven», «Midsommersnatta ho va inte lång» og «Bonden gick åt gärdet ut», vispolskaen «Jag stackars dräng» og visa «Uppå vår gård står en lind».

Det er veldig mye positivt å trekke fram på denne utgivelsen. Repertoaret er svært variert med en lang rekke fine og interessante melodier, arrangementene er veldig godt tilpasset karakteren i visene, samspillet holder svært høyt nivå og de solistiske innslagene dokumenterer musikernes udiskutable kvaliteter. I tillegg er platen utstyrt med et omfattende og nyttig teksthefte skrevet av Marie Länne Persson og Magnus Gustafsson som både forteller historien om Sågskära og samtidig gir nyttig og utfyllende informasjon om de enkelte melodiene og de tilhørende kildene. Dette er en dobbelt-CD som man virkelig kan bli glad i, og det er ingen overraskelse at Sågskära etter hvert ble en av de mest populære folkemusikkgruppene i Sverige.

De to nye utgivelsene til Smålands Musikarkiv har begge som ambisjon å formidle folkemusikk med et relativt stort historisk tidsspenn gjennom valg av repertoar, instrumentering og arrangementer. Likevel utfyller de to produksjonene hverandre på en fin måte, hvor den ene legger hovedvekten på de vokale tradisjonene mens den andre har hovedfokuset rettet mot den instrumentale dansemusikken. I tillegg er arrangementene og instrumenteringen såpass forskjellige at lydbildet blir ganske ulikt.