En middelalderballade om musikkens kraft danner grunnlaget for en stemningsfull plate.

I 2009, til Telemarkfestivalens 20-årsjubileum, skrev Øyonn Groven Myhren det meditative bestillingsverket Runartromma, som hun selv framførte sammen med slagverksensemblet SISU. Groven Myhren og SISU har arbeidet videre med dette verket, og nå foreligger det innspilt på plate i en ny form med tittelen Runarslaget.

Runarslaget er en form for musikalsk eventyr i syklusform basert på middelalderballaden Signe og Gullmon, som Groven Myhren har både i familietradisjon og i form etter sangeren Svein Tveiten fra Setesdal. Balladen handler om musikkens kraft, og Groven Myhren selv betegner den som en norsk avlegger av den greske myten om Orfeus og Eurydike. Groven Myhren har skrevet det aller meste av musikken og tekstene selv, men bygger på det tradisjonelle balladematerialet. I tillegg har hun hentet inn et par tradisjonelle regler på to av sporene; «Roseleiken» («Lang, lang rekke») og «Sko blakken».

Groven Myhren synger selv på 15 av de 18 sporene på platen. I tillegg trakterer hun Kravik-lyre og norsk bondeharpe, først og fremst til akkompagnement, men også som soloinstrument. SISU, som består av musikerne Tomas Nilsson, Bjørn Skansen og Bjørn-Christian Svarstad, bidrar på en rekke ulike instrumenter, foruten å stå for koring. Blant instrumentene de benytter kan nevnes hakkebrett, langeleik (og noe de kaller basslangeleik), samisk runebomme, slåttetromme (tamburtromme) og et stort utvalg av perkusjonsinstrumenter.

Øyonn Groven Myhren with SISU Percussion Ensemble: Runarslaget - The Runic Stroke
  • OK World/Jazzland, 2021
  • 18 spor, 49 min.
  • Produsert av Øyonn Groven Myhren og SISU Percussion Ensemble

Runarslaget er lagt opp som en fortelling, som starter med sangen «Lye Løynadarord», hvor det heter: «Høyr om det rare som hende Signeliti». Et fint åpningsspor som Groven Myhren synger alene uten akkompagnement. Deretter følger «Friarvise», hvor historien om de to frierne framføres med ledsagelse av lyre, hakkebrett, basslangeleik, slåttetromme og koring. Dette er et spor med veldig fin stemning og en tilstrebet musikalsk middelalderatmosfære.

Så løper historien videre fram mot bryllupet mellom Signe og Gullmon. Som en velkommen og fin avveksling er det her lagt inn en fin «Bryllaupsslått», som framføres på slåttetromme av slagverksensemblet. Deretter følger «Brureferdi», sunget med lyre-akkompagnement, hvor Signe faller av hesteryggen ute på broen og havner i elven Vendels strie strømmer. Ett av platens beste spor er den påfølgende «Signe i Vendels å», nydelig framført av Groven Myhren med en diskre gong i bakgrunnen. Resten av historien skal vi la ligge her, men når to av de siste sporene på platen heter «Signe stig opp» og «Ri i Rosenlund» kan vi kanskje tenke oss hvordan historien slutter. Et viktig redskap for å redde Signe, slik det er beskrevet i balladetradisjonen fra Kviteseid, er Gullmons trommespill. I andre versjoner fortelles det at han spilte på harpe.

Runarslaget er en form for musikalsk eventyr i syklusform basert på middelalderballaden Signe og Gullmon, som Groven Myhren selv betegner som en norsk avlegger av myten om Orfeus og Eurydike.

Blant platens beste innslag er tittelsporet «Runarslaget», hvor sangen ledsages av suggererende trommerytmer framført på runebomme av medlemmene i slagverksensemblet. På instrumentalmelodien «Runarspel» imponerer Tomas Nilsson med stødig spill på hakkebrett, ledsaget av Bjørn-Christian Svarstads basslangeleik. Flott klinger også det melodiøse sporet «Ri i Rosenlund» i et fint arrangement hvor sangen akkompagneres av lyre, runebomme og basslangeleik, foruten koring. Det er imidlertid ikke alle melodiene på platen som fungerer like godt, til tross for at samspillet stort sett er upåklagelig. Dette handler blant annet om at arrangementene av og til blir litt retningsløse, noe sporene «Signe stig opp» og «Gråtarrunir» er to eksempler på.

Øyonn Groven Myhren har med Runarslaget skapt et riktig fint musikalsk og tekstlig univers, hvor middelalderstemningen ligger under som et felles referansepunkt. Hun synger også veldig bra og tar utgangspunkt i den tradisjonelle syngemåten som ofte preger framføringen av balladestoffet, spesielt i Vest-Telemark. Sangen akkompagneres ofte av et fint og avdempet nærmest ostinatpreget spill på Kravik-lyre, noen ganger også på hakkebrett. Samtidig skaper de ulike rytmeinstrumentene en stemningsfull klanglig bakgrunn for sangen.

Runarslaget er et vakkert verk som holder høy kvalitet, men som likevel kunne ha hatt noen flere kontrasterende deler som hadde skapt et større musikalsk spenn. Tekstheftet til platen er flott illustrert med Sverre Jensens tegninger.