Wetterhus leverer solid munnharpespill med egenart og sterk danseappell.

Thov Gudbrand Wetterhus: Stålslått
  • Motvind Records, 2021
  • 12 spor, 39 min.
  • Produsent: Hans P. Kjorstad

De siste årene har Thov Gudbrand Wetterhus (f. 1982) markert seg som en av de aller fremste utøverne på munnharpe her i landet. Siden 2007 har han vunnet landskappleiken ikke mindre enn seks ganger, senest i 2018. Nå i sommer vant han klassen for eldre folkemusikkinstrumenter under Jørn Hilme-stemnet i Valdres.

Wetterhus er numedøl og bosatt i Nore, hvor han driver som gårdbruker og spelemann. Mange har ventet på at han skulle gi ut en plate, og nå foreligger endelig hans debutalbum med tittelen Stålslått. Platen er spilt inn i finstua på gården hans. Alle slåttene er spilt rett inn, og det hele tok ikke mer enn drøyt en time.

Det finnes dessverre ingen sterk og levende munnharpetradisjon i Numedal. Derfor har Wetterhus måttet hente repertoaret sitt fra andre tradisjoner og spesielt fra Setesdal, hvor munnharpetradisjonen har stått sterkest. Her finnes det blant annet en rekke interessante opptak med utøvere som Mikkjel Kåvenes, Aani Rysstad og Andres K. Rysstad. I tillegg har Wetterhus overført en rekke feleslåtter til munnharpe, og her har han hentet slåtter både fra Numedal, Telemark, Setesdal og Voss. Samtidig har munnharpespelemenn som Svein Westad fra Kongsberg og Jon Elling Buen Garnås fra Bø, som gikk bort så alt for tidlig, vært blant hans inspirasjonskilder

På debutplaten benytter Wetterhus munnharper i flere ulike stemminger, noe som underbygger karakteren til de enkelte slåttene. Til «Rammeslåtten» og «Bestelanden» spiller han eksempelvis på ei harpe stemt i dyp D for å etterligne den mørke klangen i fela, som på «Rammeslåtten» vanligvis stemmes gorrlaust, det vil si med den dypeste strengen (bassen) stemt ned til F. Som en kontrast til dette benytter han på de to numedalsspringarene, overført fra Arne Olsens felespill, ei harpe stemt en oktav over, altså i høy (lys) D.

Det samme gjelder på et par av Telemarks-slåttene. I tillegg bruker han munnharper i det midlere registeret stemt i henholdsvis F, G og A på andre slåtter. Når han benytter harper i ulike stemminger for å få fram slåttenes spesielle karakter, skaper han samtidig et større spenn i uttrykket, slik at platen framstår langt mer variert og hørverdig.

Wetterhus former slåttene på en personlig måte og gjør dem til sine egne.

Det er mange høydepunkter på denne platen. Ett av platens beste spor er hallingen «Halling-Jåronn», som Wetterhus har overført til munnharpe etter Per Arne Buen Garnås sitt felespill til dans. Spillet til Wetterhus inneholder mange effekter, blant annet gode eksempler på bruken av lukketeknikk, og triolspillet er virkelig utsøkt. Han benytter her ei harpe stemt i høy D, noe som kler denne slåtten utmerket.

Et annet fint spor er springaren «Bjølleslåtten», som er overført til munnharpe etter et opptak med Sigbjørn Bernhoft Osa. Her er det valgt ei munnharpe stemt i A, noe som fungerer svært godt til denne lyse og vårlige slåtten. Ei harpe i A er også valgt til gangaren «Skjoldmøyslaget», som Wetterhus har delvis etter Svein Westad og delvis etter Thorleiv H. Bjørgum fra Setesdal. Jeg tror jeg aldri tidligere har hørt denne slåtten så flott framført på munnharpe. La meg også få trekke fram avslutningssporet «Fanitullen», hvor felespilleren Odd Bakkerud fra Nesbyen i Hallingdal er kilden. Det virtuose preget til slåtten er overført til munnharpa på en flott måte, hvor Wetterhus sin lukketeknikk nok en gang imponerer.

Wetterhus har en egen evne til å forme slåttene på en personlig måte og gjøre dem til sine egne. Spillet hans framstår svært kommunikativt og eggende med nennsom bruk av dynamikk og en stødig dansetakt i bunnen. Dette gir slåttespillet hans en sterk danseappell.

Samtidig dokumenterer han en overbevisende spilleteknikk med solid grep om elementer som klangbehandling, lukketeknikk og slagteknikk.

Denne utgivelsen er utvilsomt blant de aller beste platene med tradisjonelt solospill på munnharpe som er gitt ut her i landet, og Wetterhus dokumenterer til fulle den ledende posisjonen han har blant landets munnharpespillere.