Kjøsen er dyktig både som musiker, komponist og arrangør, og har et spesielt godt tak på de mer lyriske komposisjonene.

Ronny Kjøsen er en allsidig og fargerik musiker fra Hølonda i Melhus i Trøndelag. Det er trekkspillet som har vært hans hovedinstrument, men han trakterer i tillegg både gitar og klaverinstrumenter som piano og trøorgel. Kjøsen har i rundt 30 år arbeidet mer eller mindre som profesjonell musiker, og er for tiden kordirigent og kirkemusiker i Midtre Gauldal. Selv om han sier at han prøver å være både åpen og sjangerløs, brenner han spesielt for folkemusikken, og har bl.a. slektstradisjon med trekkspillere fra Støren.

Kjøsen har i mange år hatt planer om å gi ut en soloplate. Nå foreligger endelig platen, som har fått navnet BondeBohem. Tittelen henspiller på at han tidligere også har arbeidet i flere år som melkebonde. Med seg har han et knippe musikere som opptrer under navnet BondeBohemBand, med sangeren Ingrid Storlimo, felespilleren Øyvind Smidt (som også trakterer mandolin), Jo Ranheim på gitar, Morten Berger Stai på kontrabass og Stian Lundberg på trommer og perkusjon. I tillegg deltar flere gjestemusikere, bl.a. felespiller Nils Økland.

Ronny Kjøsen: BondeBohem
  • Øra Fonogram, 2020
  • 13 spor, 39 minutter
  • Produsert av Jo Ranheim og Ronny Kjøsen

På fire av melodiene har Kjøsen satt melodi til tekster av forfatteren Ola Jonsmoen fra Alvdal. To av disse melodiene er hentet fra forestillingen Frå en utkant, et samarbeid mellom de to. Kjøsen har i tillegg skrevet fem andre melodier på platen. Her finner vi både pols, vals, bruremarsj og skotsk representert, sammen med et noe mer moderne konsertstykke.

Av mer tradisjonelle innslag har han hentet Meldals-spelmannen Ragnvald Bolmes springdans/pols «Gautefallen», som spesielt Sturla Eide har spilt mye. Et morsomt innslag er en noe bluespreget versjon av reinlenderen «Klara og Harald», der tittelen henspiller både på en nedtegning hos Klara Semb og en innspilling av slåtten på meråkerklarinett av Harald Gilland (med tittelen «Nils Ola-låten»). Familietradisjonen er ivaretatt gjennom den litt Jularbo-pregete schottisen «Oldefar», som Kjøsen har etter et opptak med sin gammelonkel Martin Myhre. Enda mer preget av Carl Jularbo er naturlig nok «Calle og Hans», en versjon av Jularbos «Min första komposisjon» lært av gammelonkelen Hans Myhre.

Det er som man forstår en ganske variert plate Ronny Kjøsen har lagd, både når det gjelder repertoar og arrangementer. Jeg vil spesielt trekke fram samarbeidet mellom Kjøsen og Ola Jonsmoen, som har resultert i flere riktig fine melodier, med gode arrangementer og godt sunget av Ingrid Storlimo. Aller best er den nydelige og visepregete «Svartårstrøst» i valsetakt, og flott klinger også «Bånsull», ikke minst på grunn av Nils Økland utsøkte felespill.

Blant Kjøsens andre komposisjoner liker jeg spesielt godt den noe mollstemte polsen «Grindakaran», som er lagd til minne om to av de fremste spelmennene i Budalen på 1800-tallet, Even Larsen og broren, tusenkunstneren Kristoffer Hyttehaug. Slåtten starter med et nydelig samspill mellom Kjøsen og felespilleren Øyvind Smidt, før kompet med gitar, bass og trommer kommer inn. Et fint spor er også bruremarsjen «Brura mi», en annen mollstemt slått hvor samspillet mellom Kjøsen og Smidt fungerer utmerket.

Jeg har ellers sansen for de to Jularbo-pregete melodiene, som har fått noe av den kvasse rytmen som var så typisk for Carl Jularbos spill. Arrangementene er imidlertid ganske originale. Både på «Oldefar» og «Calle og Hans» akkompagneres trekkspillet av Erik Olaf Solberg på tuba. På sistnevnte melodi medvirker i tillegg Rasmus Rohde på banjo og shetlandske Margaret Robertson på piano.

To av sporene har et noe tyngre akkompagnement. Det gjelder «Skotsken hinna Kari Rathauga», hvor fela slipper til med et par jazzpregete innslag, og «Klara og Harald», framført i et bluesaktig arrangement hvor både bass og elgitar får utfolde seg.

Ronny Kjøsen har ventet i mange år med soloplate, og etter å ha lyttet til den, vil jeg si at det sannelig var på tide. Kjøsen er dyktig både som musiker, komponist og arrangør, og har et spesielt godt tak på de mer lyriske komposisjonene. På denne platen har han i tillegg hatt med seg et utvalg svært habile musikere, som absolutt er med på å heve kvaliteten på utgivelsen.

Til slutt en liten bagatell: I oversikten over hvem som bidrar på de enkelte sporene er det uteglemt hvem som spiller på «Skotsken hinna Kari Rathauga».