Bak gruppenavnet skjuler trioen Vegar Vårdal, Frode Haltli og den irske fløytespilleren og sangeren Nuala Kennedy seg. Debutalbumet har mye bra stoff, men som helhetlig plate er den noe uforløst.

I 2009 var felespilleren Vegar Vårdal og trekkspilleren Frode Haltli i Dundalk i Irland i forbindelse med et større prosjekt organisert av Louth Contemporary Music Society. Her ble de kjent med den irske fløytespilleren og sangeren Nuala Kennedy fra Dundalk. Den musikalske kjemien stemte utvilsomt svært godt, og de tre begynte å spille sammen under navnet Snowflake Trio. Siden har de turnert sammen både i Irland, Skottland, Canada og Norge. Nå har de nylig gitt ut sin første plate, og de har valgt å gjøre det med en live-innspilling. Dessverre oppgir de ikke i tekstheftet hvor platen er spilt inn, og de har heller ikke navngitt noen produsent. Jeg regner derfor med at de har produsert platen selv.

Snowflake Trio: Sun Dogs
  • Ta:lik, 2019
  • 9 spor, 40 minutter
  • Innspilt og mikset av Fridtjof Lindeman og Snowflake Trio
Denne teksten er del av Folkemusikks satsing på folkemusikk- og folkedanskritikk. Prosjektet er støtta økonomisk av Norsk Kulturråd (Kulturfondet) og stiftinga Fritt Ord (i samarbeid med Norsk tidsskriftforening).

Snowflake Trio har kalt debutplaten sin for Sun Dogs. Repertoaret er en blanding av tradisjonell musikk fra både Irland og Norge, ispedd en del nyere komposisjoner og en dose improvisasjon. Tre av sporene på platen er helt eller delvis komponert av Nuala Kennedy, mens trioen sammen har stått for arrangementene. På de fleste sporene har de hentet en irsk og en norsk melodi som flettes sammen i et tett samspill. På den måten høres de irske melodiene gjerne litt norske ut, mens det norske repertoaret får et visst irsk preg.

Åpningssporet består av ei tradisjonell irsk vise som Nuala Kennedy har lært i USA. Visa er satt sammen med valsen «Fjellvåk», komponert av trioen Mjelva, Morken og Børsheim. Dette er et fint spor med et visst lyrisk preg, hvor både sangen, samspillet og arrangementet fungerer godt. Jeg synes imidlertid ikke at dette er et optimalt valg som åpningsspor. Man burde heller ha valgt et mindre lyrisk og mer utadvendt spor, noe som hadde fungert bedre som et musikalsk anslag som gir lytteren lyst til å høre mer.

På de fleste sporene har de hentet en irsk og en norsk melodi som flettes sammen i et tett samspill.

Ett av de bedre sporene på platen er «Gjendines bådnlåt / Ri teas is fuachd». Nuala Kennedy har laget en ny tekst til denne bånsullen, inspirert av et skotsk-gælisk dikt skrevet av poeten Ùisdean Laing fra Hebridene. Kennedy synger veldig fint til et godt og lydhørt akkompagnement fra Vegar Vårdals fele.

Jeg liker også sporet som er satt sammen av den tradisjonelle irske slip-jigen «Butterfly» og hopseren «Gudmunddansen» fra Bjerkreim i Rogaland. Det tar imidlertid en stund før låten tar seg opp. Slip-jigen framføres så sakte at den knapt vil bli oppfattet som jig. Det er først halvveis ut i låten, når fløyta har tatt over melodiføringen og jigen gradvis glir over i hopsermelodien, at det virkelig begynner å bli interessant. Avslutningen på sporet svinger godt og er rytmisk sett atskillig skarpere, samtidig som selve arrangementet fungerer godt.

Det er mye bra å høre på denne platen, og musikerne fungerer godt både når det gjelder samspillet og de mer solistiske partiene. Nuala Kennedy synger i tillegg fint, også når hun framfører norsk materiale. Likevel opplever jeg denne produksjonen som noe uforløst, og at potensialet er større enn resultatet når vi tar i betraktning dyktigheten til disse tre musikerne. Arrangementene blir både litt for ensformige og uinteressante og tidvis også noe rotete. Flere av sporene er i tillegg i overkant lyriske og innadvendte, også når det handler om dansemelodier som vals og jig. Og når trioen driver opp tempoet på spor som for eksempel Nuala Kennedys «A Face for Scuba» og melodien «Å, jeg vet en seter», framført som reinlender i Bjerkreims-tradisjon, oppleves det mer som lek og gjøgleri enn som musikk med innhold og retning. Det er mulig at dette fungerer langt bedre live enn ved CD-spilleren, men det er nå en gang slik at det er platen som her er til vurdering.

Jeg tror som nevnt at Snowflake Trio har et langt større potensial enn de dokumenterer på denne utgivelsen. Men jeg vil anbefale dem å arbeide mer bevisst med både repertoaret sitt og ikke minst med arrangementene.