Den svensk-norske kvartetten viser en mer jazzete side på sin fjerde plate.

Folkemusikkgruppen SVER har sine røtter tilbake til 2002, da felespilleren Olav Luksengård Mjelva og toraderspilleren Leif Ingvar Ranøien, begge fra Røros, begynte å spille fast sammen. I 2007 ble duoen utvidet til trio, da gitaristen Vidar Berge kom med; debutplaten SVER samme år ble godt mottatt. Våren 2008 ble Anders Hall og Jens Linell innlemmet, og gruppen framsto i ny drakt som svensk-norsk kvintett. Med denne besetningen ga gruppen i 2010 ut sin andre plate, Fruen. Siden Adam Johansson overtok som gitarist i 2010, har besetningen vært uforandret, og i 2015 kom tredje album, Fryd, lansert i en rekke land til svært gode omtaler i både Europa og USA.

Nå har gruppen vært i Hallibakken Lydstudio på Nesbyen og spilt inn sin fjerde plate, som har fått tittelen Reverie, dagdrøm. Hvor skal vi så plassere SVERs musikalske uttrykk anno 2018? På platen framfører gruppen kun nyskrevne, for det aller meste egenkomponerte låter. Olav Mjelva står alene bak fire og delvis bak to andre av sporene, og Adam Johansson har lagd tre av låtene. Ett av sporene på platen består av to polskalåter, i tillegg finner vi en enkelt vals. For de øvrige åtte sporene finnes ingen henvisning til musikk- eller dansetype. Her handler det mest om todelt takt, med melodier som stundom henleder tankene på skotsk eller kanskje helst irsk ril, andre steder på norsk reinlender og svensk gånglåt med impulser fra sekstondelspolska.

Rytmen forsterkes gjennom den utstrakte bruken av trommer, samt gjestespillet på bass på to av sporene. Lydbildet preges i stor grad av feler og gitar, mens toraderen på enkelte spor kommer litt for mye i bakgrunnen. Det er ingen tvil om at SVER er musikere som holder et svært høyt nivå på sine instrumenter. Også samspillet fungerer utmerket, med renhet og høy presisjon samtidig som lekenhet og entusiasme i spillet gjør dem spennende å lytte til. De virker rett og slett veldig godt samspilte. Når det gjelder arrangementene, kan det enkelte ganger bli litt vel fullt kjør, og trommene kunne nok også ha vært litt neddempet på noen spor.

Platen har flere høydepunkter. Åpningssporet «The Doctor» er en flott låt der bass og trommer svinger skikkelig og leder tankene mot gånglåt og dels sekstondelspolska. Et høydepunkt er også «Polska om Olav Luksengård Mjelva/Andas polska», som framføres med til dels asymmetrisk polskatakt. Her finner vi i mellomspillet et utsøkt samspill mellom gitar og torader, og mot slutten skaper rytmiske finesser en spennende synkopeeffekt. Jeg vil også trekke fram Andreas Bjørkås’ låt «Lassi», litt eksperimentell i stilen med en takt som kan minne mye om reinlender. Den fine melodien har morsomme og overaskende innslag, ledsaget av et ganske intenst trommespill. Fint låter også det rolige, reinlenderlignende tittelsporet, med et flott og tett samspill hvor toraderen etter hvert kommer mer fram, og «E14», en irskinspirert rilmelodi med mellomspill preget av gitarimprovisasjon.

SVER: Reverie
  • Folkhall Records, 2018
  • 10 spor, 45 minutter
  • Produsent: SVER og Mikael Lyander
  • Besetning: Olav Luksengård Mjelva, fele og hardingfele; Anders Hall, fele og bratsj; Leif Ingvar Ranøien, torader; Adam Johansson, gitar; Jens Linell, trommer. I tillegg medvirker Erik Ronström, bass
Denne teksten er del av Folkemusikks satsing på folkemusikk- og folkedanskritikk. Prosjektet er støtta økonomisk av Norsk Kulturråd (Kulturfondet) og stiftinga Fritt Ord (i samarbeid med Norsk tidsskriftforening).

Det aller meste på denne platen holder et svært høyt nivå. Minst vellykket er kanskje «Annas vals», en litt ordinær melodi hvor heller ikke arrangementet fungerer optimalt, samt den svenskpregete låten «Batch 15», som blir i overkant tung og ensformig til tross for at ølet tittelen viser til, sikkert smaker godt. Reverie» er likevel blitt en utmerket plate, som mange helt sikkert kommer til å like.

Gruppen henter denne gang inn enkelte impulser fra jazzmusikken, både i felespillet og spesielt i gitaren, noe som er med på å variere det musikalske uttrykket. Spesielt avslutningssporet «Love boat» inneholder sekvenser som ligger jazzen nære, særlig i Adam Johanssons gitarspill. En saksofonsolo mot slutten av låten trekker melodien enda lengre i retning jazz – men hvem er det som spiller saksofon? Det finnes ingen opplysninger om saksofonisten, verken på omslaget eller i det vedlagte presseskrivet. I tillegg stusser jeg litt når vi i omslaget kan lese at Andreas Bjørkås dediserte låten «Lassi» til sin fiolinlærer Lasse Thoresen, når Thoresen så vidt jeg vet slett ikke er fiolinlærer, men derimot pianist og fra 1975 lærer og senere professor i komposisjon ved Norges Musikkhøgskole.