Å beskrive en lyd
Vi må sette ord på musikkopplevelsene våre, og bruke språket for å sette musikken i sammenheng. For så viktig er musikken for oss og for samfunnet vi lever i.
Tett på
Les
Tett på
Les
Med kjærleik til langeleiken
I musikken kan ein tankestrek vere like mykje verd som eit utropsteikn. Da treng vi eit instrument som langeleiken. Folkemusikk møtte forfattarane av ei ny langeleikbok til ein prat.
Tett på
Les
På vegen med nasjonalinstrumentet
Arsen Petrosyan turnerer verda rundt med det armenske blåseinstrumentet duduk, ein tradisjon som står på Unesco-lista over immateriell kulturarv. Folkemusikken i heimlandet har fått eit lite oppsving dei siste åra, fortel han.
Tett på
Les
Andrias Garborg - Norges Paolo Soprani
Den selvlærte Andrias Garborg (1847–1881) fra Time var sannsynligvis den første trekkspillmakeren i Norge. Men han døde tidlig, og trekkspillproduksjonen ble ikke noe lokalt industrieventyr.
Lyd og bilete
Les
Lyden av gammeltia
De eldste opptakene med folkemusikk i Norge ble innspilt på voksrull helt i starten av 1900-tallet. Ofte er det støyen en først legger merke til om en begynner å lytte, men bak sus og skrap åpenbarer musikkhistorien seg.
Tett på
Les
Annbjørg Lien 50 år
Det finst berre éi Annbjørg i norsk folkemusikk, og no har ho runda femti. Det er berre å gratulere!
Tett på
Les
«Vi betaler hva det skal være for den Hoem-fiolinen»
Fakta, myter og diktning om felemakeren Lars Hoem, Kristiansund.
Tett på
Les
Dalen i ditt indre
Johanna-Adele Jüssi slepper plata Slåtter fra Gaupdalen i desse dagar. Turneen tjuvstarta ho på Kalottspel i august, der Folkemusikkpodden møtte ho for ein prat – om dalen ho fall pladask for i ein draum.
Tett på
Les
Ævestaden: om medlemmene
I Ævestaden, ein ny Oslo-basert trio, møtest folkemusikk og eit mørkt, moderne elektronisk lydbilete.
Tett på
Les
Norges eldste folkemusikkopptak
Hittil har man trodd at de eldste opptakene av norsk folkemusikk var fra 1910. Det var før noen enda eldre folkemusikkskatter ble oppdaget, noe Hans-Hinrich Thedens ved Nasjonalbiblioteket forteller om i denne artikkelen.
Tett på
Les
Gravberget - om fortidas spøkelsers innvirkning på Avant Folk i dag
Frode Haltli skriver om oppvekst i Våler i Solør, hvordan han oppdaget den eldre folkemusikken i distriktet og hvordan han har brukt tradisjonsmusikk som et utgangspunkt for å skape ny musikk i prosjektet Avant Folk. Essayet er skrevet i forbindelse med at plata ‘Avant Folk II’ utgis 19. mars.
Tett på
Les
Å løfta ei sak med klokskap
Korleis opplever ulike deltakarar i folkemusikken og -dansen maktstrukturar og kjønnsrollemønster? Kvifor kom oppropet til folkemusikken nettopp no? Kva tiltak ynskjer ein seg? Me har snakka med fleire av dei som signerte #metoo-oppropet i Aftenposten i november.
Tett på
Les
Musikkutdanningen gir liv til norsk dansehistorie
Tar norske danseinstitusjoner godt nok vare på vår egen dansearv, eller henger det en skygge av historieløshet over utdannelsen av norske dansere og koreografer?
Nytt
Les
Portrett av ein stor tonekunstnar
Harald Haug hadde stor spennvidde og var sentral i musikklivet i Gudbrandsdalen i meir enn eit halvt hundreår. Vel 20 år etter at han gjekk bort, er 32 av fleire hundre komposisjonar å finne på eit musikalsk dobbeltportrett av den allsidige tonekunstnaren frå Vågå.
Tett på
Les
Julemusikk heimanfrå
To folkemusikkplater frå 2020 byr på kvar sin måte på alternativ og variert julestemning. Frå juletrefest til julemørker, frå «Et barn er født i Betlehem» til meir ukjende julesongar.
Tett på
Les
Truls Ørpen, oppskrivertradisjonen og de gode formene
De store samlingene med slåttenedtegnelser må studeres i lys av sin samtid. Det gjør dem ikke til dårligere kilder - tvert om kan de gi innsikter man ikke kan få av lydfestet dokumentasjonsmateriale.
Tett på
Les
«Det skulle berre mangle»
Ved nyttår hadde Sogn og Fjordane fem folkemusikarar i distriktsmusikarstillingar. Korleis har ein fått til dette?
Tett på
Les
Ei som trekkjer i trådane
«Når eg seier kva eg skal synge, seier eg ikkje kven eg har lært det av. Om eg nokon gong visste det sjølv, hadde vel ingen visst kven vedkomande var. Du veit, eg er jo gamal,» seier Birgit Rike Lund.
Tett på
Les
Etter Stjernekamp
– Eigentleg har eg vel eit meir medvite forhold til tradisjonsarv no enn eg hadde då, seier Kim Rysstad i det han ser attende på vegen fram mot det å verta både kvedar og artist.
Tett på
Les
«Alle dei gode kreftene lyt ein gje næring til»
I førti år har «fugleverdenens Billie Holiday» vært å høre på avslutningen av enhver Heilo-plate.
