Jubileumsvinnar tilbake i Lom
Knut Myrann vann hardingfele klasse A då Landslaget for Spelemenn feira 50-årsjubileum i Bergen i 1973. Men det var under Landskappleiken i Lom i 1954 at Knut for alvor vart lagt merke til.
Tett på
Knut Myrann vann hardingfele klasse A då Landslaget for Spelemenn feira 50-årsjubileum i Bergen i 1973. Men det var under Landskappleiken i Lom i 1954 at Knut for alvor vart lagt merke til.
Tett på
Sola skein for det meste. Deltakarar, publikum og arrangørar var blide som sola. Det vart strålande dagar i Lom. Ein landskappleik gjer seg heller ikkje sjølv.
Tett på
Det finst mange trufaste kappleikentusiastar – eller nerdar, som det heiter nå til dags. Folkemusikk slo av ein prat med to av dei mest røynde etter landskappleiken i Lom. Forventningane hadde vore store, etter som det var i heimbygda.
Tett på
For snart førti år sidan blei det gjort ei spørjeundersøking for å kartleggja kappleiksmiljøet. Svara frå undersøkinga fortel nok mykje også om kjernetroppen som er på kappleik i Lom i desse dagar.
Tett på
Ho voks opp i operabyen Kristiansund, dansa jazzballett som ung, flytte ut for å studere og fortsette som kino- og kultursjef. Men etter kvart vart det folkemusikk og folkedans som gjaldt. Linda Dyrnes har nyleg slutta som dagleg leiar i FolkOrg.
Nytt
Kristi himmelfartshelga blei den nye bransjetreffen Global North gjennomført på Huset i Aalborg. I tre dagar møttest musikarar og arrangørar som ønsker ein meir velfungerande marknad og turnénettverk i dei nordiske landa.
Tett på
Det var duket for storstilt feiring av nittiåringen i Oslo, byen han gjorde til hjemby for mange år siden. Men musikalsk har Sven Nyhus alltid hatt en fot solid planta på sitt hjemlige Rørosvidda, og på Riksscenen gikk polsen på scener og golv ut i de små timer.
Tett på
Vi må sette ord på musikkopplevelsene våre, og bruke språket for å sette musikken i sammenheng. For så viktig er musikken for oss og for samfunnet vi lever i.
Tett på
I musikken kan ein tankestrek vere like mykje verd som eit utropsteikn. Da treng vi eit instrument som langeleiken. Folkemusikk møtte forfattarane av ei ny langeleikbok til ein prat.
Tett på
Arsen Petrosyan turnerer verda rundt med det armenske blåseinstrumentet duduk, ein tradisjon som står på Unesco-lista over immateriell kulturarv. Folkemusikken i heimlandet har fått eit lite oppsving dei siste åra, fortel han.
Tett på
Den selvlærte Andrias Garborg (1847–1881) fra Time var sannsynligvis den første trekkspillmakeren i Norge. Men han døde tidlig, og trekkspillproduksjonen ble ikke noe lokalt industrieventyr.
Lyd og bilete
De eldste opptakene med folkemusikk i Norge ble innspilt på voksrull helt i starten av 1900-tallet. Ofte er det støyen en først legger merke til om en begynner å lytte, men bak sus og skrap åpenbarer musikkhistorien seg.
Tett på
Det finst berre éi Annbjørg i norsk folkemusikk, og no har ho runda femti. Det er berre å gratulere!
Tett på
Fakta, myter og diktning om felemakeren Lars Hoem, Kristiansund.
Tett på
Johanna-Adele Jüssi slepper plata Slåtter fra Gaupdalen i desse dagar. Turneen tjuvstarta ho på Kalottspel i august, der Folkemusikkpodden møtte ho for ein prat – om dalen ho fall pladask for i ein draum.
Tett på
I Ævestaden, ein ny Oslo-basert trio, møtest folkemusikk og eit mørkt, moderne elektronisk lydbilete.
Tett på
Hittil har man trodd at de eldste opptakene av norsk folkemusikk var fra 1910. Det var før noen enda eldre folkemusikkskatter ble oppdaget, noe Hans-Hinrich Thedens ved Nasjonalbiblioteket forteller om i denne artikkelen.
Tett på
Frode Haltli skriver om oppvekst i Våler i Solør, hvordan han oppdaget den eldre folkemusikken i distriktet og hvordan han har brukt tradisjonsmusikk som et utgangspunkt for å skape ny musikk i prosjektet Avant Folk. Essayet er skrevet i forbindelse med at plata ‘Avant Folk II’ utgis 19. mars.
Tett på
Korleis opplever ulike deltakarar i folkemusikken og -dansen maktstrukturar og kjønnsrollemønster? Kvifor kom oppropet til folkemusikken nettopp no? Kva tiltak ynskjer ein seg? Me har snakka med fleire av dei som signerte #metoo-oppropet i Aftenposten i november.
Tett på
Tar norske danseinstitusjoner godt nok vare på vår egen dansearv, eller henger det en skygge av historieløshet over utdannelsen av norske dansere og koreografer?