Tekst: Eva Tovsrud Knutsen og Anne Svånaug Blengsdalen.

Det går en rød tråd gjennom Kjells liv, spunnet av kjærlighet, glede og takknemlighet. Allerede som liten gutt i Sandsvær, omgitt av musikk, dans og varme foreldre, ønsket de for ham at «den guten som dei have måtte veksa og bli god». Og god ble han, ikke bare i handling, men i hjertet.

Kjell vokste opp i et hjem der dansegleden stod sentralt, og dette la grunnlaget for hans livslange engasjement for folkemusikk og dans. Han og kona Solveig delte denne interessen, og i voksen alder fant de veien til KSD. Etter en fest på Laagdalsmuseet i 1980 med mye god musikk og dans tok Kjell kontakt med daværende leder i laget, nysgjerrig på om dette var for vanlige folk. Det skulle bli starten på et langt og fruktbart fellesskap.

Med Arvid Sperrud og Karin Brennesvik som instruktører lærte de seg teledans. Selv om telespringaren var ny, så var danserne erfarne. Kjell og Solveig engasjerte seg raskt i laget. Kjell var blant annet med i hovedkomiteen for Landskappleiken i 1983, med ansvar for overnatting og innkvartering. Han tegnet også lagets nye logo dette året. Kjell ble valgt til nestleder i 1986, og senere til leder gjennom 1990-tallet, en rolle han fylte med tydelighet, tilstedeværelse og omsorg. Hans bidrag til organisasjonsutvikling og fellesskap var uvurderlig. Laget blomstret, og medlemstallet vokste, spesielt blant barn og unge. I 1998 akslet også KSD Landskappleiken.

Kjells engasjement for folkemusikken og dansen strakte seg ut over lagets rammer. Han var også leder i Buskerud folkemusikklag i noen år, et verv han skjøttet med stor pliktfølelse og grundighet.

Men Kjell var mer enn sine verv og prestasjoner. Han var et ja-menneske, optimistisk og åpen, alltid klar for å bidra, enten det var som rosemalerinstruktør for skoleelever eller som inkluderende samtalepartner på lagskveldene. Han satte alltid andre foran seg selv, var til å stole på, og sviktet aldri sine verdier. Kjell så mennesket bak rollen, og titler betydde ingenting for ham. Det var fellesskapet og gleden som drev ham, dansegleden, som han selv sa.

For mange var Kjell også en brobygger mellom generasjoner. Han delte villig av sin kunnskap om folkemusikk, slekt og tradisjon, og ga nye generasjoner respekt for arven vi bærer med oss. Humoren satt løst, og han hadde et lyst sinn, alltid ung til sinns, uansett alder.

Kjell etterlater seg en arv av raushet, varme og engasjement, og minner som vil leve videre i fellesskapet han var så glad i. Det gror blomster i hans plogjernspor.

Takk for alt, Kjell.