Ragna Brenno Frydenberg var den ubestridte nestoren innen langeleikspillet da hun døde i 2006. Tvillingbrødrene Knut og Ole Aastad Bråten, eller Brøtagutadn som de gjerne kalles, har dedisert sin nye CD-utgivelse til Ragna, deres store forbilde og inspirasjonskilde.
Brødrene Aastad Bråten vokste opp på Fagernes og ble tidlig kjent med det rike langeleikmiljøet i Valdres. Den første læremesteren deres var imidlertid deres egen gammelonkel Jørgen Dalen, som tidlig på 1990-tallet lagde flere langeleiker. På platen benytter Brøtagutadn to av langeleikene etter onkelen. Senere ble søstrene Oddrun og Gunvor Hegge viktige læremestere, sammen med en rekke andre langeleikspillere i Valdres.
I dag står Knut og Ole Aastad Bråten selv i første rekke blant våre dyktige langeleikspillere. Knut vant kongepokalen under Landskappleiken i 2006, og Ole kopierte broren da kongepokalen igjen ble satt opp i denne klassen i 2014. Det er med andre ord all grunn til å ha store forventninger til denne utgivelsen.
Platen Til Ragna inneholder i alt 17 spor, hvorav fire er dobbeltspor. Knut spiller alene på fire av sporene, mens Ole trakterer langeleiken alene på tre spor. De resterende ti sporene handler om tostemt spill. For å skape større spennvidde i det klanglige og tonale uttrykket benytter brødrene seks ulike langeleiker. De omfatter både en moderne durskala og en eldre skalatype som unngår halvtonetrinn, av enkelte omtalt som prydskala.
Aastad Bråten: Til Ragna
- Ta:lik, 2015
- 17 spor, 44 minutter
- Produsent: Niels J. Røine
- Innspilt i Rainbow studio v/Jan Erik Kongshaug
Jeg har hørt flere hevde at langeleikspill ofte klinger kjedelig. Spillet blir beskyldt for å mangle liv, engasjement og den type dynamikk man gjerne møter i slåtter som framføres på fele. En slik påstand kan nok tidvis forstås, spesielt hvis man ikke har satt seg inn i denne musikken. Men jeg er helt sikker på at ingen som har satt seg ned og lyttet til Knut og Ole Aastad Bråtens nye CD-utgivelse, vil finne på å benytte uttrykk som kjedelig eller livløst om spillet deres.
Dette er rett og slett en fantastisk fin plate. Den inneholder både flotte soloslåtter av ulik karakter og en rekke eksempler på det mest utsøkte samspill, i nennsomme arrangementer. Brødrene besitter begge en overlegen teknikk, noe som blant annet manifesterer seg i krystallklare og lekne ornamenteringer. De spiller i tillegg så godt og presist sammen, med et så stort og variert dynamisk uttrykk, at jeg nær sagt skulle si at man må være tvillinger for å få til noe slikt.
Lytt for eksempel til «Langeberglåtten», «Låtten med framoverslag» og ikke minst den interessante varianten av «Sankt Thomas-klokkelåtten». Selv om de spiller særdeles godt også hver for seg, er det nettopp samspillet mellom brødrene som er den aller største kvaliteten ved denne platen.
En annen viktig kvalitet ligger i bruken av langeleiker med eldre skalatyper. Det klinger både riktig og fint med en alderdommelig tonefølelse på disse slåttene, og det gir oss samtidig et viktig innblikk i hvordan deler av folkemusikken vår klang i eldre tider. Noe av sjelen har definitivt blitt borte på veien fram mot vår tid.
Jeg vil gratulere Knut og Ole Aastad Bråten med en særdeles flott utgivelse. Den er utvilsomt særdeles viktig for å utbre interessen for dette særegne instrumentet, som tidligere ble spilt over hele landet.