Mari Skeie Ljones: Spring du fela
- Ta:lik, 2015
- CD-plate og bok
- CD: 13 spor, 39 minutt
- Bok: 80 sider
- Produsent: Åshild Vetrhus
Mari Skeie Ljones står bak dette prosjektet med spesialskrevet musikk og tekst. Hun har utfordret seks poeter til å skrive om kildene til spellemannsmusikken i Gudbrandsdalen. Tekstene er tonesatt av Camilla Granlien, Gaute M. Sortland og Ljones selv.
Sangene handler ikke bare om spellemenn, men også kvinner; for eksempel møter vi Beret Hagen, kjent for sin musikalske hukommelse. Mange måtte søke hjelp hos henne for å komme på glemte melodier og vek. Torbjørn Ljones’ tekst om henne blir sunget av Camilla Granlien, som også har lagd melodien. Det er en vakker og sorgmunter sak, som så mange andre av sangene på plata.
Spring du fela har undertittel «folkemusikkpoesi». Plata består ikke av hardcore folkemusikk, men er et poetisk blikk på folkemusikkhistorier med ulike musikalske virkemidler, ofte i et slags stille countrylandskap. Arrangementene er enkle – noen ganger bare med fele og kontrabass – og står ikke i veien for tekstene og melodiene.
At det sorgmuntre går gjennom hele plata, er ikke rart. Det var harde livsbetingelser mange av disse musikantene levde under, for eksempel den blinde felespelleren Estin Lien eller Valdres-Maria, som levde av å reise rundt og framføre sine egne viser. Jo Krøkje var en av dem som endte i Amerika, der han frøs i hjel i en høystakk i Midtvesten.
En av de mer rørende historiene handler om langeleikspilleren Anne Kleppe, som ble ble henrettet med sverd i Vågå i 1677. Ifølge tradisjonen fikk hun tilbud om å gifte seg med bøddelen istedenfor å dø, men takket nei. Hun var langeleikspiller, og natta før hun ble henrettet skal hun ha spilt på langeleiken så ikke et øye var tørt. På graven hennes vokste det opp ei rogn, en hegg og en bringebærbusk, og bygdefolket mente dette viste at Anne var blitt uskyldig dømt.
Sangen om Anne, «Blir det betre då?», er skrevet og blir sunget av Gaute M. Sortland. Den er skrevet i jeg-form, som ei skafottvise, etter samme lest som Audun Kjus» skafottviser på plata Siste ord og tanker (Etnisk musikklubb, 2014). Den bluegrassaktige melodien er vakker og lys. Den lyse fargen understreker det gjennomtriste, litt på samme måte som med såkalt «paradoksal» filmmusikk, der musikk blir bevisst brukt for å motsi et budskap, som når en wienervals akkompagnerer en voldsscene.
Sangen om Lars «Salmakerguten» Iversen, falskmyntneren som havnet i Amerika, er litt mer up-tempo enn de andre, kanskje fordi Iversen skal ha endt opp som millionær. Mari Skeie Ljones selv står bak melodien, og hun synger også. Dette er et av mine favorittkutt på plata. Melodien er kul og litt snodd, og er skreddersydd til teksten «Malekaken detta», signert Anna Kleiva.
Alle kuttene fanger ikke interessen like mye, men jeg har likevel ingen problem med å holde fokuset gjennom alle sporene. Jeg oppfatter Spring du fela som et helstøpt prosjekt.
Dette prosjektet er både en CD med bok og en bok med CD: begge deler er like viktige. I boka kan vi både lese bakgrunnsinformasjon om musikantene og selve tekstene. For ikke alle er sangtekster. Teksten «Livslaup» handler om Kristian Hansen Hølen fra Fåberg og er skrevet av Cornelius Jakhelln. Til denne har Mari Skeie Ljones lagd en nydelig springar, som snakker godt med Jakhellns tekst. (Hva kom først, teksten eller slåtten?)
Boka er fint presentert. Som musikken er layouten enkel og grei, med mye luft. Jeg kunne god tenkt meg litt mer fyldige biografier om hovedpersonene, altså kildene. Uten at det hadde trengt å bli tørt og akademisk, kunne det vært interessant å få vite litt mer om hvem de var, hva slags kilder vi har til livene deres og hvilke slåtter som lever etter dem i dag. Noe av dette er sikkert allmennkunnskap i dalens spellemannsmiljø, men jeg regner med at Spring du fela har ambisjoner om å nå utover både Gudbrandsdalen og folkemusikkretser.
I teksten «Spissrotmarsj» er Cornelius Jakhelln inspirert av spellemannen Nikju-Nils fra Sel. Han fikk navnet sitt fordi han i sin tid ble dømt til spissrotgang, en grusom og nedverdigende straffemetode der den dømte måtte gå med bar overkropp mellom to rekker soldater som pisket eller stakk med kvister, sverd eller bandolærer. «Nikju» betyr nyre, for Nils ble så skadet at man kunne se rett inn på nyrene hans. Han overlevde første gang, og måtte ta en tur til. «Spring, du fela mi, snøggare enn torsten, um du ikkje vil verta pant for brennevinet» starter Jakhelln.
Spring du fela minner oss om ei anna og tøffere tid enn nå. Musikken ser bakover og hyller de gamle kildene. Historiene er det bærende elementet – historier om «fine, rare, arge og morosame menneske», som Sissel Fjeldet ved Øyer folkebibliotek skriver i forordet. Men like mye som det er et kulturhistorisk prosjekt, er dette et samtidsprosjekt, der moderne forfattere og musikere er engasjert til å ta med seg musikantskjebner og -historier inn i 2000-tallet. Det er blitt et meningsfylt og rørende dokument.
Les og høyr også:
Avisa Hordaland: Skeivt og vakkert om kvarandre
– Det skal ikkje berre vera vakkert heile tida, seier Mari Skeie Ljones, som gjev ut både plate og bok.
NRK P2, Folkemusikktimen: Mari Skeie Ljones gjev ut «Spring du fela» med ny norsk folkemusikkpoesi