Per Anders Buen Garnås: Greinir
- Ta:lik, 2015
- 13 spor, 48 minutter
- Produsent: Anders E. Røine
Det er sjelden spelemenn gir ut ei samling av bare sjølskrevne slåtter. Ennå unge Per Anders Buen Garnås, yngste skudd på Buen-stammen, gjør det: Tretten slåtter i tallet. Alle er tradisjonelle i formen, springarar og gangarar.
Vi kjenner Buen Garnås best som tradisjonsbærer. Og han vegrer seg sjøl for å kalle seg komponist. I omslagsteksten skriver han i stedet om «å koma på nye slåttar» – som var de allerede et sted der ute, før han giper dem og gjør dem til sine. Og kanskje er det riktig: Hver slått, hvert vek på denne plata næres av tradisjonen, som filtrert og forstått gjennom Buen Garnås’ hjerne, nerver og muskler.
Buen Garnås’ spill er, som alltid, lett og sikkert. Han spiller med mer dynamisk variasjon enn mange andre, uten at det noen gang blir tilgjort. Uttrykket i slåttene spenner fra det lette, lyse og skinnende – som den nyskrevne, søttklingende «Ljosningsvandraren», skrevet rett etter broren Jon Ellings tragiske død – via det inderlige og dype – som «Fullmånespringar» – til det underlige og mystiske – som «Nyrenning».
En verdifull del av utgivelsen er det fyldige tekstheftet (som dessverre typografisk sett er riktig stusselig). Her skriver Buen Garnås sjøl, på det nydeligste og mest skriveføre telemarksnynorsk, om hva som ligger bak hver enkelt slått av tanker, følelser, musikalske ideer og bakgrunnshistorier. Vi veit altfor ofte lite eller ingenting, fra førstehåndskilder, om hva som har drevet slåttedikterne bak den overleverte musikken. Det tilfører musikken mye å få komponisten Buen Garnås’ egne tanker slik vi får her.
Omslagsillustrasjonene er et annet stort pluss. Der man kunne forvente portrettbilde eller noe rosemalt, får vi i stedet fargesterke, moderne malerier av Morten Slettemeås. Et signal om at det Per Anders Buen Garnås driver med, ikke er musealt eller irrelevant for vår tid.
Greinir er tvert imot tretten bevis for at den mest tradisjonelle musikken vår lever og gror friskt videre på sine tusenårige røtter.