Tom Willy Rustad: Himmelturen
- Kvarts, 2015
- 10 spor, 39 minutt
- Lyd: Tor Magne Hallibakken
Tom Willy Rustad er en av norsk folkemusikks fremste multi-instrumentalister. Han trakterer instrumenter som blant annet munnharpe, durspill, gitar og cister. På hans nye plate, Himmelturen, er det gitaren som står i sentrum. I folkelig sammenheng forbindes dette instrumentet først og fremst med akkompagnement av viser, og ikke minst er gitaren en viktig del av gammeldansorkesteret. I de senere år har instrumentet fått et atskillig større virkeområde innen folkemusikken, både i samspill og som soloinstrument. Flere gitarister har vist at det fungerer utmerket å overføre slåtter til gitaren. Vi finner flere eksempler på nettopp dette på Tom Willy Rustads nye utgivelse.
På Himmelturen har Rustad hentet fram og arrangert feleslåtter fra distrikt som Telemark, Setesdal og Gudbrandsdalen. Det dreier seg om flere kjente slåtter som springaren «Kivlemøyane» og gangaren «Knut Heddis minne», samt «Nåvåsætermarsjen» og en springleik etter Redvald Fjellhammer. I tillegg har han arrangert en durspillvals fra Sør-Odal. Han har også hentet fram en reinlender etter Emma Hellmann fra Løkken i Sør-Trøndelag, fra et arkivopptak fra midten av 1960-tallet. Hellmann, opprinnelig fra Hemnes i Nordland, spilte denne reinlenderen på gitar, og Tom Willy Rustad skriver i tekstheftet at han har forsøkt å legge seg nært opp til hennes spillestil.
Fire av melodiene på platen har Tom Willy Rustad selv stått for. Selv om det ikke er opplyst i tekstheftet, går jeg ut fra at de er laget originalt for gitar. Både «Vestlandsleik», en springar, og tittelsporet «Himmelturen», en sammensatt springleik og halling, har et veldig tydelig folkemusikalsk preg. Derimot er melodien «Læremester’n», som er tilegnet faren Willy Rustad, mer som et klassisk stykke å regne; her skinner inspirasjonen fra spansk gitarmusikk klart igjennom. Også sluttsporet «Nedover Laugen» skiller seg ut ved å framstå som et slags programmatisk konsertstykke.
Det er flere høydepunkter på platen. Spesielt vil jeg trekke fram «Knut Heddis minne», der Rustad får formidlet det rytmiske særpreget i setesdalsgangaren på en imponerende måte. Det samme gjelder springartakten i «Vestlandsleik»; her løper imidlertid tempoet noen steder litt av gårde. Flott klinger også tittelsporet «Himmelturen», og ikke minst er den avsluttende hallingen imponerende spilt. Derimot henger ikke springaren «Kivlemøyene» helt sammen, og «Springeleiken etter Redvald Fjellhammer» framstår som noe formløs og engasjerer ikke helt.
Atskillig friskere klinger valsen «Tre nøklar» etter Brede Norderud. Det er også imponerende å høre i hvor stor grad Rustad har klart å tilegne seg gitarstilen til Emma Hellman på reinlenderen han har etter henne. De to selvkomponerte sluttsporene «Læremester’n» og «Nedover laugen» er med på å gi produksjonen en større musikalsk bredde, og spesielt markerer hyllesten til Gudbrandsdalslågen en fin og til tider lyrisk avslutning på platen.
Noen få urenheter finnes det her og der. Men overveiende klinger spillet til Tom Willy Rustad både rent og teknisk stødig, uten forsøk på å briljere. Det er de folkemusikalske stiltrekkene som er satt i sentrum, og den erfarne Rustad kjenner og behersker til fulle disse elementene.
Alt i alt framstår Himmelturen som en variert og godt gjennomarbeidet produksjon, som på en utmerket måte får fram gitarens muligheter som folkemusikalsk soloinstrument. At Tor Magne Hallibakken har gjort en utmerket jobb når det gjelder lyden, trekker heller ikke ned helhetsinntrykket.