Olav Luksengård Mjelva fra Røros er en av våre mest aktive spellemenn. Under Folkelarm 2013 ble han kåret til årets norske folkemusiker. Han har medvirket på flere titalls utgivelser og vært sentral i mange ulike prosjekter. Der han med Nordic Fiddlers Bloc pendler mellom Norge, Sverige og Shetland, er Sver et norsk–svensk samarbeidsprosjekt. I tillegg til Mjelva består årets utgave av Anders Hall, Jens Linell, Leif Ingvar Ranøien og Adam Johansson. De senere årene har de gjort seg særlig bemerket med sitt samarbeid med den svenske dancehall-artisten Snakka San og deres hybridsjanger ’folkhall’.
Nå er Sver tilbake i et mer gjenkjennelig uttrykk med sitt tredje album – den for mange etterlengtede oppfølgeren til Fruen fra 2010. Jeg tror pausen har gjort bandet godt. Det er tydelig at musikernes varierte erfaring og inspirasjon fra ulikt hold har bidratt til å utvide en fra før av innholdsrik musikalsk grunnstamme.
Sver er ikke utpregede tradisjonalister. På Fryd er alt materialet nyskrevet, med unntak av en trad fra Hallingdal. Instrumenteringen inkluderer bratsj, gitar, tamburin, trommer – og en gammel koffert! Sver oser av ungdommelig energi, et frilynt sinnelag og ikke minst masse overskudd og spilleglede.
Sver: Fryd
- Folkhall Records, 2015
- 11 låter, 47 minutt
- Produsent: Sver
Fryd er en høvelig tittel i så måte. For er det noe som skinner gjennom på plata, er det nettopp det frydefulle i musikkens grenseløshet. Det er på ingen måte upassende at de har med seg et av sine idoler, felespiller Kjell-Erik Eriksson fra svenske Hoven Droven, på plata. Dette sier også noe om hvor Sver har sine musikalske røtter.
Sver har utviklet seg mye fra forløperen Fruen til Fryd. De overrasker oss med former og rytmiske krumspring der rockabilly og reinlender er sidestilt, for å si det litt kjekt. Låter som ”Lompa køyre traktor”, tittelsporet, den talende titulerte ”Total Carnage” (en hyllest til Shetland Folk Festival) og melodisterke ”Måsså ti nåsså” har en rocka tilnærming og oppbygning som bør være like gjenkjennelig for folkemusikk- som for rockepublikummet. For Sver finnes ingen vanntette skott – de tar det beste fra ulike hold både musikalsk og geografisk. Det låter tøft og dynamisk, og musikken preges av en letthet og gledespredende positivitet. Enkelte roligere stunder, som vemodsstemte ”Sumarkveld i Nivlheim” og mer tradisjonelle ”Fuggelen”, skaper en fornuftig balanse og lar oss trekke pusten litt mellom slagene.
Jeg har hørt på platen med gode hodetelefoner, og hatt godt utbytte av både det musikalske og produksjonen. Fryd har blitt en triumf for Sver. Men dette er også musikk som tar tak i deg og kommanderer deg ut på dansegulvet, til allslags dans. Til og med en med ”trebein”, som undertegnede, kjente det rykke i dansefoten ved flere anledninger. Jeg anbefaler å oppleve Sver der de mest av alt er i sitt rette element, live på en scene. Men skulle de ikke befinne seg i nærheten, vil denne plata skape like god stemning.