Ytring

Det har kome opp ein debatt om yrkesutøvarane sin vedtektsfesta plass i FolkOrg-styret. Utgangspunktet er eit innsendt framlegg om å endre § 9 i vedtektene på landsmøtet i april, slik at det ikkje len...

Eg er einig i at kvotering inn i styret prinsipielt er utfordrande, fordi FolkOrg er ein medlemsorganisasjon med veldig mange ulike typar medlemmer som har ulike interesser. Det betyr ikkje at det MÅ ...

Syv underskrivere av en ytring på Folkemusikk.no beskriver FolkOrg som en umoden konfirmant som trenger veiledning. Akkurat det bildet treffer dårlig. FolkOrg oppstod som en sammenslåing av to organis...

FolkOrg såg dagens lys 21. november 2009 og har nyleg feira 15 årsdag. Som mange veit er FolkOrg eit resultat av fusjonen mellom Landslaget for Spelemenn (LFS) og Norsk Folkemusikk og Danselag (NFD). ...

Eg voks opp i Trysil, og i 1975 vart eg konfirmert og var klar for den viktigaste fritidsaktiviteten for ungdom og unge vaksne. Kvar helg vart det arrangert fest på minst eit, og oftast fleire forsaml...

I eit innlegg på Ballade skriv tidlegare leiar i NFD, Jan Lothe Eriksen, om eit Fond for tradisjonsutøvarar. I FolkOrg, Riksscenen, NU og SFF sitt innspel til musikkutvalet er eit slikt fond ei av dei...

Noreg skal bli verdas mest digitaliserte land, seier statsminister Jonas Gahr Støre, men toget går sakte for dei norske folkemusikkarkiva. I ti år har folkemusikkmiljøet jobba for ressursar til eit ny...

FolkOrg, NU, SFF og Riksscenen har samla seg om eit felles innspel til ein NOU som kjem våren 2025. 

Vi starter med å reise 100 år frem i tid til 2123. Hvordan vil hardingfela da se ut og hvilke egenskaper har den med tanke på tone? Vil utøverne bruke hardingfela på en annen måte enn det vi gjør i da...

Debatten om dommeravgjørelsene i gruppespel under Landsfestivalen sommeren 2023 går fortsatt. Et slikt engasjement om runddansmusikken er et positivt tegn på at sjangeren er i vinden. Men vi vil si os...

Bruk av folkemusikk i andre genre er på ingen måte noe nytt. Jeg tror ikke at folkemusikk trenger trenger jazz, rock eller hiphop-klær for å overleve. Men bruk og gjenbruk er en del av folkemusikktrad...

I vår tid er det populært med etnisitet, røtter og identitetsmarkører. Finnskogpolsen med kort treer fungerer som en slik markør. Men denne rytmen kan ikke knyttes til finneinnvandringa, og er slett i...

Kva retning ønsker FolkOrg at gammaldansen skal ta?, spør sju musikarar i eit innlegg på Folkemusikk.no. Dei rettar kritikk mot styret i FolkOrg og avgjersler som vart teke under Landsfestivalen i Før...

Kva retning ønsker FolkOrg at gammaldansen skal ta? spør sju trufaste landsfestivaldeltakarar.

Ytring frå FolkOrg, Samspel og Juoigiid Searvi.

Noreg er forplikta til å ta vare på eigen tradisjonsmusikk. I 2023 tyder det mellom anna å syte for at tradisjonsslåttar blir spelte inn på ny.

Har arrangering av tradisjonsmusikk mindre verdi enn heilt nyskriven musikk? Standpunktet har ikkje støtte i det internasjonale rammeverket Tono forvaltar. Men den norske organisasjonen synest å meine...

Dette er en bekymringsmelding om tradisjonsmusikkens fremtid. Brevet er skrevet av utøvere av tradisjonsmusikk, og har som hensikt å opplyse departementet om hva som står på spill.

Kva er gammaldansmusikk i god tradisjon? Kva er slåttemusikk i god tradisjon? Den smakfulle folkemusikken er avhengig av at slike spørsmål blir stilte. Og det blir dei heldigvis, heile tida. No sist e...

Leiar av folkemusikkstudiet på NMH, Unni Løvlid, meiner vi manglar rom for samtalar om folkemusikk, fag og kultur. Vi treng alle grader av meiningar og standpunkt, det er det som justerer oss og held ...

I løpet av årene 2018–2022 søkte over 500 unike aktører om midler gjennom støtteordningene til Norsk senter for folkemusikk og folkedans. Vi delte ut kr 7,7 millioner til 685 aktiviteter.

Etter Landsfestivalen i gammaldansmusikk i år har det oppstått en debatt på sosiale medier. Det er særlig to ting som har provosert.

For andre gang inviterte Buskerud folkemusikklag til Gamle tonar. Denne gangen slo det virkelig til, med god oppslutning rundt både kurs og konsert på Kongsberg.

– Det trengst klokskap, respekt og vilje til å finna løysingar som gjer at heile den samansette medlemsmassen kan kjenne seg heime i FolkOrg, fastslo styreleiaren i tala ho heldt på jubileumslandsmøte...

Det krevst kompetanse for å gjere gode val og prioriteringar, det held ikkje med arbeidsgrupper og utval utan ressursar. FolkOrg må styrke arbeidet på område som treff yrkesutøvarane.

Vil EU-midler, museumsutstillinger og et nytt danseprogram ha noe effekt på folkedansen i Norge? Refleksjoner fra Norsk senter for folkemusikk og folkedans.

Hadde ikkje Noreg vore eit mangfaldig land, der sjølvstende og eigenart er viktige felles verdiar, ville dei færraste i dag ha visst kva ei hardingfele eller ein springar var for noko.

Vi må sette ord på musikkopplevelsene våre, og bruke språket for å sette musikken i sammenheng. For så viktig er musikken for oss og for samfunnet vi lever i.

Etter et reint «strøymeår» i fjor, likna Folkelarm 2021 meir eit vanleg år for folkemusikkbransjetreffen. Neste år blir det vonleg endå meir normalt – gjerne med litt meir mat og fleire visuelle opple...

Aurora er 14 år og går i åttande klasse på Åmot skule i Vinje. Ho fekk i oppdrag på skulen å skrive om noko ho interesserte seg for, og leverte då denne teksten, som Folkemusikk har fått lov til å pub...

UNESCO sin konvensjon om immateriell kulturarv kan sjåast på som ei gåve for nye moglegheiter for utøving og styrking av lokallag som jobbar for folkemusikk og folkedans. Norsk senter for folkemusikk ...

Stiftinga for folkemusikk og folkedans har endra styringsorgana, men mål og oppgåver er dei same. Reknestykket går framleis ikkje heilt i hop. Men det ligg ein farbar veg i dei nye vedtektene, om ein ...

Kulturforskar Georg Arnestad reflekterer kring fornying, nyskaping, regionale særtrekk og liknande tema med utgangspunkt i Førdefestivalens storsatsing i 2017 «Nordic Sound Folk Orchestra».

Til Landskappleiken i Trysil i 2018 er det ikke planlagt noen kappleikscamping i tilknytning til festivalområdet. Seks kappleikscampentusiaster ber arrangørene om å revurdere dette.

«Eg meiner at hovudutfordringa til Landsfestivalen er å tiltrekke seg musikarar frå alle kantar av landet. Eg kunne tenkt meg eit større mangfald av instrumentsamansetjingar, både av melodi- og kompin...

"Etter Landsfestivalen i gammaldansmusikk på Oppdal har debatten gått kring resultat/dømming, og kring det at utdanna folkemusikarar stiller i konkurransane." Ole Nilssen kjem her med si meining i sak...

«I etterkant av Landsfestivalen i gammaldansmusikk i Oppdal nå i sommar, har det vore ein del diskusjonar om kva gruppespel er og kva det bør vere.» Aslak O. Brimi deler i denne ytringa sine tankar om...

Den kommende vinylboksen med Langsomt Mot Nord (LMN) byr også på aldri tidligere hørte opptak med spelemannen Olav Snortheim. Sønnen Ola forteller her om faren.

Lene Furuli i Laget for folkemusikk svarer Kjell Bitustøyl.

I Oslo denne helga var det stor folkemusikk- og folkedanshelg. Kjell Bitustøyl undrar seg over kvifor ikkje fleire av A-klassingane som var i byen deltok på Oslokappleiken.

Technomusikk i 3/4-takt er like uvanleg som folkedans til techno. Men begge er gode idear. Folkedansar, høyr på plata «Anføttes: Folkemusikk 2.0» med eit ope sinn.

Etter ett års dansing i Leikarringen i BUL i Oslo, var tiden nå inne for å debutere ved Landskappleiken i Vågå i klassen lagdans. Vår gruppe danset finnskogspols, og vi endte opp med en fjerde plass. ...

I år har man fremhevet eliten og ikke bredden på Landskappleiken. La oss få bredden tilbake.

Utstillingen «Dans i Norge» åpnet på Ringve Musikkmuseum i Trondheim 15. mars. Kurator for utstillingen, danseviter Tone H. Erlien, skriver her om bakgrunnen for utstillingen og legger fram sine egne ...

– Viktigere enn noen gang, mener programlederne Guri Skeie og Leiv Solberg.

Folkemusikklinja på Vinstra vidaregåande skule er åpen for elever fra hele landet. Sju av de 11 som nå studerer folkemusikk på Musikkhøgskolen i Oslo har gått her. Kommunikasjonsrådgiver i Oppland fyl...

Landskappleiken er et av det viktigste folkelige arrangementene vi har i Norge, skriver Mari Foss i dette leserbrevet.