Ytring
Kva er gammaldans og slåttemusikk i god tradisjon? Den smakfulle folkemusikken er avhengig av at slike spørsmål blir stilte. Og det blir dei heldigvis, heile tida, skriv FolkOrgs styre i høve ordskifte etter årets landsfestival.
Ytring
Leiar av folkemusikkstudiet på NMH, Unni Løvlid, meiner vi manglar rom for samtalar om folkemusikk, fag og kultur. Vi treng alle grader av meiningar og standpunkt, det er det som justerer oss og held oss årvakne, skriv ho.
Ytring
I løpet av årene 2018–2022 søkte over 500 unike aktører om midler gjennom støtteordningene til Norsk senter for folkemusikk og folkedans. Vi delte ut kr 7,7 millioner til 685 aktiviteter.
Ytring
Etter Landsfestivalen i gammaldansmusikk i år har det oppstått en debatt på sosiale medier. Det er særlig to ting som har provosert.
Ytring
For andre gang inviterte Buskerud folkemusikklag til Gamle tonar. Denne gangen slo det virkelig til, med god oppslutning rundt både kurs og konsert på Kongsberg.
Ytring
– Det trengst klokskap, respekt og vilje til å finna løysingar som gjer at heile den samansette medlemsmassen kan kjenne seg heime i FolkOrg, fastslo styreleiaren i tala ho heldt på jubileumslandsmøtet der ho tok attval for ein ny periode.
Ytring
Det krevst kompetanse for å gjere gode val og prioriteringar, det held ikkje med arbeidsgrupper og utval utan ressursar. FolkOrg må styrke arbeidet på område som treff yrkesutøvarane.
Ytring
Vil EU-midler, museumsutstillinger og et nytt danseprogram ha noe effekt på folkedansen i Norge? Refleksjoner fra Norsk senter for folkemusikk og folkedans.
Ytring
Folkemusikk presenterer hele talen kulturminister Anette Trettebergstuen holdt da FolkOrgs hundreårsjubileum ble offisielt åpnet med festkonsert lørdag 11. februar.
Ytring
Hadde ikkje Noreg vore eit mangfaldig land, der sjølvstende og eigenart er viktige felles verdiar, ville dei færraste i dag ha visst kva ei hardingfele eller ein springar var for noko.
Tett på
Vi må sette ord på musikkopplevelsene våre, og bruke språket for å sette musikken i sammenheng. For så viktig er musikken for oss og for samfunnet vi lever i.
Ytring
Etter et reint «strøymeår» i fjor, likna Folkelarm 2021 meir eit vanleg år for folkemusikkbransjetreffen. Neste år blir det vonleg endå meir normalt – gjerne med litt meir mat og fleire visuelle opplevingar til.
Ytring
Vi treng fleire møteplasser der vi alle kan møtast, høyre på musikk og så snakke om han. Og bryr du deg om folkemusikken, så trengst ditt bidrag til samtala.
Ytring
Svært få barn lærer å danse folkedans på skulen, sjølv om det står på læreplanen. Problemet er ikkje 'fridansen', men at skuleverket har forsømt kunstfaga.
Ytring
Folkemusikken som kulturuttrykk og fagdisiplin må bevare en åpen nysgjerrighet til egen sjanger, og lytte til dem som utfordrer våre etablerte sannheter, skriver duoen bak Kultivatorpodden i sin kommentar til Bjørn Aksdals lunkne anmeldelse av Cecilie Authens nye fotobok.
Ytring
Det norskeste som fins er å gå på ski over Hardangervidda, vil noen mene. Men kanskje er det enda norskere å telle varer på nærbutikken med skolekorpset 2. januar? spør Sigrid Randers-Pehrson.
Ytring
Kulturdepartementet arbeider med en nasjonal strategi for folkemusikk og folkedans. Skal musikken og dansen bli relevant for nye generasjoner, må den også være del av folkehelsestrategien.
Ytring
Kunstnere går foran i å åpne folks øyne for at andre verdener er mulige, gjennom sine verker, sine liv, sitt eksempel. De stiller seg selv ytterst på planken og tvinger seg selv til å gå den. De bruker sine kropper og sine erfaringer direkte i arbeidet, de har ingen ting å skjule seg bak. Det gjør dem ikke til en maktelite.
Ytring
Eit samla miljø må ta ansvar for at oppropet i Aftenposten blir starten på eit meir medvite Folkemusikk- og Folkedans-Noreg. Eit samla kulturliv må følge etter.
Ytring
En strategi for folkemusikk bør belyse virkemidler og tiltak som støtter oppunder særegenhetene mer enn å tvinge et vitalt miljø inn i former som fremmedgjør, skriver Lene Furuli.
